D2 for ti år siden: Grønt i det høye

Samtidig som Dagens Næringsliv bestemte seg for å flytte inn i glass-slottet sitt på Grønland skreiv jeg og D2-kollega Ingrid Røise Kielland, den gang på plass i New York, denne saken om hvor dumt det var å satse på glassfasader.

Som vi skreiv: «Det er et stort miljøproblem at verdens storbyer, med sine tunge, tette og ofte mørke bygningsmasser av stål, betong og glass, samler sollys og varme i en slik grad at det faktisk bidrar til å heve snittemperaturen i byen.»

Grønne takhager var den klimasmarte løsningen.

Den grønne revolusjonen har klatret opp på taket. I Chicago og andre storbyer sørger hundrevis av grønne tak for reduserte klimautslipp. Nå står Oslo for tur – halvparten av de nye høyhusene i Bjørvika skal få grønn topp.

Høyt hevet over New Yorks Chinatown har Lisa J. Goode skapt en superambisiøs takhage. Med utsikt over Manhattan dyrker hun alt hun trenger av salat, tomater, sitroner, bær, squash og urter, i tillegg får hun egg fra to høner som verper og koser seg her oppe i den friske luften. Hun har satt ut marihøner og mark, og trenger ikke bruke sprøytemidler eller bekymre seg for kaniner, ekorn eller rådyr.

– Vi har jord som veier like mye som 40 elefanter her oppe, forteller Goode.

Hele taket måtte forsterkes, og nå fungerer det både som et miljøvennlig grønt tak, som sørger for å suge opp regnvann og isolere, og som hage for familien. Goode er et eksempel på én av mange som nå føler behov for å vite hvor maten kommer fra, og hva er da bedre enn å dyrke den selv – på taket?

Poenget
En sommerfugl har forvillet seg opp i høyden, midt mellom Chicagos skyskrapere. Den flakser rastløst, før den tilfreds velger seg en lilla blomst som landingsplatting. Blomsten er én av 150 arter som er plantet her på taket av Chicagos rådhus, og er årsaken til sommerfuglens storbylykke.

En vill idé, mente de fleste da ordføreren foreslo å heise tonnevis med jord opp på denne 150 år gamle vernede bygningen. Han ville plante en hage. Gjøre byadministrasjonen til et godt eksempel. Og nå er en hemmelig grønn verden på plass midt i byen, med 20.000 planter, ti fuglekasser og til og med bikuber. Chicago City Halls grønne tak fungerer som ledestjerne for en stadig voksende bevegelse som jobber for å gjøre verdens bytak grønne. Nesten tusen andre grønne tak i Chicago understreker poenget.

I tillegg til Chicago, forgrønnes byer som Vancouver, London, New York, Zürich, Linz og Basel i høyt tempo. Og interessen bunner i mer enn vakre landingsflater for sommerfugler. Chicagos grønne rådhustak, for eksempel, har redusert byggets energikostnader med 11 prosent. Grunnen er at bygget blir kjøligere om sommeren og varmere om vinteren.

Det er et stort miljøproblem at verdens storbyer, med sine tunge, tette og ofte mørke bygningsmasser av stål, betong og glass, samler sollys og varme i en slik grad at det faktisk bidrar til å heve snittemperaturen i byen.

På stekende sommerdager kan temperaturen på et grustak komme opp i 60-80 grader, mens et gresskledd tak bare blir halvparten så varmt. De grønne takene kjøler dermed ned byggene på sommeren, samtidig som de isolerer dem om vinteren. Om takhagene er mange nok, vil nedkjølingen kunne føre til lavere temperaturer i området om sommeren, noe som kan spare energi i form av mindre bruk av luftkjølingsanlegg – og dermed mindre klimautslipp.

Nordens største
I Norge er vi ikke fremmede for grønne tak – gjennom hundrevis av år la vi never og torv og plantet strå og gress på takene våre. Men med takpappens og taksteinenes inntog ble torvtakene snart en raritet for hytter og museer. Og når det gjelder moderne former for takhager og grønne tak – de som er spesiallaget for å løse en rekke av dagens miljøproblemer i byene – har vi kommet kort. Men nå begynner noe å skje.

Marius Nygaard bekymrer seg for måkene, der han står og skuer utover 28.000 kvadratmeter med mose – litt over tre fotballbaner – i industriområdet i bunnen av Groruddalen i Oslo. Han er sivilarkitekt ved Arkitektkontoret Gasa, og har blant annet hatt ansvaret for at Pilestredet Park er utstyrt med grønne takterrasser og mosetak.

– Med litt gjødsling vokser det seg til igjen, sier Nygaard.

Måkene har revet vekk det ambisiøse forsøket på en liten hageflekk med varierte buskvekster midt i moseland, mens mose-sedumen som dekker resten av taket har fått være i fred. Dette er en hardfør plantegruppe som overlever både tynt jordlag, tørke, store mengder vann og sultne måker. Mosen er derfor perfekt på taket til Veolia Miljø – som ferdigstilles i disse dager. Nå utspiller det støyende og støvete gjenvinningsarbeidet seg under Nordens største grønne tak.

– Én ting er det visuelle, en grønn flekk i et av Norges mest industrialiserte områder. Grønne tak er også miljøvennlige, sier Nygaard, som har vært prosjektansvarlig for anlegget.

Regnstøvsuger
Grønne tak suger også opp mye regnvann – og i storbyer er regnvannet en diger utfordring. Betong- og asfaltoverflater gjør at nedbøren mister sine naturlige veier ned i jorden og havner i stedet i kloakksystemet – som har en tendens til å oversvømmes. Plantene på grønne tak absorberer og fordamper regnvannet, noe som reduserer belastningen på vannsystemet.

I Chicago og New York har flere bygg sine egne vannsystemer, der takhagene fanger opp nedbør, som for eksempel brukes i beboernes toaletter. I tillegg kan jord og planter på taket doble levetiden til taket, fordi torvlaget beskytter det. Mye tyder på at mer naturfag ved arkitektutdanningen kunne vært en god ting. Men grønne tak handler også om menneskenes behov for å slappe av ute i det grønne – i byen.

Drømmen
Mens mor leser avisen i fluktstolen, tilbereder far middagen i solsteken ved kjøkkenbenken. Barna leker i plaskedammen, før familien samles rundt middagsbordet i friluft. Hele scenen utspiller seg på taket av familiens boligblokk. En utopi? Nei, dette er visjonene for takhagen som skal stå ferdig på toppen av nybygget som nå reiser seg på Helga Helgesens plass på Grønland i Oslo. Takhagen blir den første av sitt slag i Norge, og våren 2009 skal utekjøkkenet være klart for innvielse.

– Vi ønsker nå å introdusere takhagen i Norge, sier Bjørnar Johnsen, utviklingsleder i det Aspelin Ramm-eide selskapet Infill, som utarbeider prosjektet i samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta.

– Selv om hustakene har lys og sol gjennom hele dagen, i motsetning til bakgårder, forbindes takterrasser i Norge gjerne med forblåste, triste ødemarkslandskap.

De fem etasjene på plassen ved Platous gate skal utstyres med en takhage over to plan, på tilsammen rundt 600 kvadratmeter. De utvendige korridorene inn til leilighetene kles opp i en stålnetting istedenfor rekkverk, og skal bekles med humle, villvin, klematis og andre klatreplanter. Nettingen trekkes videre over deler av takhagen, for å skjerme innsikt, og for å skape romlige inndelinger i hagen.

Deretter utstyres selve taket med busker og andre vekster, utemøbler og et utekjøkken med innlagt vann. Kanskje blir det også plass til en liten plaskedam for de minste, som kan være miniskøytebane på vinteren

– Mens byggingen av bakgårder på toppen av parkeringskjellere og torvtak på hytter er ganske vanlige takprosjekter, er nok takhager av denne typen uvant for planleggere, byggherrer og entreprenører, mener Andreas Nypan, landskapsarkitekt i Snøhetta.

Ordfører på taket
Det som er uvant i Oslo i dag, var like ukjent i Chicago for syv år siden. I 2001 kom Chicagos ordfører Richard M. Daley tilbake fra en tysklandstur med grønne stjerner i blikket. Han hadde sett en rekke eksempler på grønne tak, og nå ville han grønnlegge Chicagos tak også. Og det fort.

– Det var utrolig viktig at byen begynte med seg selv først, med rådhuset. Vi måtte teste teknologien, om de grønne takene virkelig virket, og hvordan de virket. Vi var forsøkskaniner, sier sjefen for miljøavdelingen i Chicago by, Suzanne Malec-McKenna. Hun forteller om stor skepsis fra mange kanter, blant annet tok det et og et halvt år før de fikk byggetillatelse fra sin egen byggeavdeling.

– Da vi lagde dette taket, klarte vi å oppdrive bare tre selskaper i USA som kunne ta på seg oppgaven. I dag er det dusinvis bare her i Chicago som kunne gjort det. Vi har fått til å skape et marked, sier Malec-McKenna.

Utbygging av 372.000 kvadratmeter med grønne tak har sørget for det. Hun innrømmer at det var mye motstand fra utbyggerne i begynnelsen, og at noen fremdeles er vonde å be. Da er det fint å ha både pisk og gulrot. Pisken er blant annet strenge krav til regnvannshåndtering. Gulroten er stipender og hjelp fra kommunenes eget «swat-team» for grønne tak – konsulenter som kan vise vei gjennom papirjunglene som fører til byggetillatelser. I tillegg er alle som bygger ut områder på mer enn ett hektar pålagt å legge grønne tak.

– Å bygge grønne tak er blitt mye lettere og billigere. Selv om kanskje ikke alle bryr seg om miljøeffekten, er det sånn at alle bryr seg om penger, sier Malec-McKenna.

New York, New York
I New York venter takhageeier Lisa J. Goode utålmodig på at det skal komme støttetiltak à la Chicago – foreløpig finnes det ingen. Like fullt har Infill hentet mye av sin takhageinspirasjon fra nettopp New York.

For New Yorks hoteller var tidlig ute med å se verdien av takhager, og luksushoteller som Astor og Waldorf-Astoria satset på omfattende grøntanlegg allerede på slutten av 1800-tallet. Byggingen skjøt fart etter andre verdenskrig, og New York har brukt hagene for å bote på den økende boligtettheten og krympende utearealer.

Selv om millionbyen ikke er spesielt lik Oslo, er både klimaet og behovet for lys og luft relevant for norske forhold. Bjørnar Johnsen i Infill rettet derfor bevisst søkelyset mot metropolen i rapporten Takhager – New York, og han mener takhager utgjør en sosial, estetisk og økologisk ressurs for sentrumsboliger i Norge.

– For det første blir takhagen viktig fordi vi nå bygger på små, trange steder i Oslo sentrum. Men vel så viktig er miljøaspektet, sier Johnsen.

Hvis alle takene på Manhattan var grønne, ville effekten av dette være en energibesparelse som tilsvarer 55.000 boligers årlige energiforbruk.

Grønn barcode
Etter pilotprosjektet på Grønland planlegger Infill ytterligere prosjekter på Grønland, Grünerløkka, Ila og Bislett i samarbeid med boligbyggelaget USBL. De er ikke alene, for Oslo ser ut til å bli en grønnere by fra fugleperspektiv fremover. Oslo kommune har for eksempel vedtatt at halvparten av byggene i Barcode-rekken, de nye høyhusene i Bjørvika, skal få grønne tak.

– Utviklingen vi har sett i de andre nordiske land de siste ti årene, samt interessen hos fagmiljøet i Norge, tyder på at tiden er moden for en utvikling i Oslo, mener David Vernon Brasfield, spesialarkitekt i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune.

Han forklarer at grønne tak nå planlegges i flere nybygg der kommunen har direkte innflytelse, som Hollenderkvartalet, Økern torg, Geitmyra barnehage og på Ensjø.

– Dersom erfaringene er positive, kan en forvente en fortsettelse. Hvorvidt grønne tak etableres i bygninger oppført i privat regi gjenstår å se, men en eventuell politisk forankring på reguleringsnivå kan bidra til utviklingen.

Dyreliv og gartnere
Grønne tak er ikke bare temperatur og energi, takhager handler også om dyreliv. I beste fall kan takhagene nemlig fungere som bolig for truede dyrearter.

På rådhuset i Chicago finnes en rekke sjeldne, lokale planter. I San Francisco håper man nå å redde en av verdens mest truede sommerfuglarter ved hjelp av takhager, mens et hustak i Basel i Sveits hadde 79 ulike billetyper og 40 edderkopparter som leieboere. 13 av billene og sju av edderkoppene står på listen over truede dyrearter.

Nå står kanskje ikke husrom for truede edderkopper øverst på prioriteringslisten til huskjøpere, og bygging av takhager byr på flere nye utfordringer. For det første er takhagene mer utsatt for vær og vind enn beplantning på bakkenivå, og for det andre må bygningskonstruksjonen tåle vekten av store mengder jord på taket. Videre må man vurdere om plantene krever et automatisk vanningsanlegg på taket, og nå holder det ikke lenger med en enslig vaktmester. Takhager krever vedlikehold fra grønne gartnerfingre.

– På Grønland er planen at borettslaget kjøper tjenester fra et gartnerfirma tre-fire ganger i året. Vi tror ikke dette fører til store fellesutgifter, og i London er det vanlig at man nøyer seg med to gartnerbesøk i året, forteller Bjørnar Johnsen.

Erstatter ikke bakgården
Bård Isdahl, seniorrådgiver i Norsk Form, mener takterrassen bør få en selvfølgelig plass i det urbane uteromsrepertoaret. Han slår fast at det anlegges flere felles takterrasser på 2000-tallet enn 1990-tallet, men er soleklar på ett felt:

– Takterrasser og takhager kan ikke erstatte uterom på bakkeplan, bare supplere dem. Takterrasser er stort sett ubrukelige for barn i skolealder, utdyper Isdahl.

I rapporten På taket, i gården, i parken viser Isdahl at takterrasser er viktigst for de voksne og fine for de minste barna, men at de fungerer dårligere for barn i skolealder.

Infill er ikke enige i kritikken, og er allerede i gang med å planlegge neste skritt i takhageinvasjonen: Å løse Oslos barnehageproblemer. Her ser de for seg takhager som fungerer som uteareal for barnehager på dagtid og rekreasjonsområde for beboerne på kveldstid. Selve barnehagen plasseres i byggets to første etasjer.

– Noe lignende har ikke vært forsøkt før. Vi jobber med planer om 12 nybygg i Oslo sentrum, noe som kan gi 600 nye barnehageplasser innenfor ring 2. Planene er presentert for kommunen, men for øyeblikket savner vi en tilbakemelding fra byrådsavdeling for byutvikling. Alternativet er å busse barn til barnehager utenfor sentrum. Jeg tror takhagen skal bli et sted der foreldrene kan si til barna, «gå opp på taket og lek», smiler Johnsen.

Tilbake i Chicago
Sjefen for miljøavdelingen i Chicago ser utover det grønne taket på rådhuset og lurer på om vi klarer å gjette hvordan de klarte å bli kvitt gresshoppene – de som plutselig kom i en diger sverm og skapte store problemer.

– Jeg friket helt ut. Men så viste det seg at fuglene tok dem, sier Malec-McKenna.

– For vi hadde jo skapt et fullverdig økosystem der oppe.

Fakta – Grønne tak (anno 2008)
* Arkitekter opererer med to typer grønne tak: intensive (takhager) og ekstensive (grønne tak).

* Intensive tak er som en hage, og kjennetegnes av jorddybder fra 20 centimeter til 1,5 meter, med rik beplantning med busker og trær og høye vedlikeholdsbehov.

* Ekstensive tak er mer som et grønt teppe, og kjennetegnes av jorddybder fra 5 til 25 centimeter, med vegetasjonstyper som tåler tynne jordlag og ekstreme værforhold på takene.

* Hovedfokus er miljøaspektene og beskyttelse av taktekkingen.

*  Grønne tak fordrøyer opptil 80 prosent av regnvann, som reduserer belastning på overvannsnettet og reduserer forurensning ved overløp.

*  Andre miljøeffekter: Redusert varmeeffekt i tette byområder, bedret luftkvalitet og økt artsmangfold.

* I tillegg reduseres bygningers energibehov med mellom 10 til 30 prosent.

Fakta – Sedum

*  Mosesedum eller bergknapper er plantearten som egner seg best for grønne tak. –

* Trenger lite vann og vekstjord, og få vekster klarer å gro under lignende forhold. Derfor blir det også lite problemer med ugress.

* Tåler lite direkte slitasje, blir fort ensformig visuelt på nært hold og har lav bruksverdi som hage, men stor verdi i bymiljøet og for bygget.

* Kan plantes på ganske skrå tak.

* Den kan dekke store arealer med liten innsats, beskytter taket og demper temperatursvingningene i selve takkonstruksjonen og forlenger dermed levetiden til materialer, fordrøyer vann ved regn, stabiliserer klimaet inne i bygget.

Opprinnelig publisert i D2 fredag 13. juni 2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: