Vilborg Stubseid Hovet har nettopp gitt ut boka Kva er ei bok? Den illustrerte papirboka i ei digital tid.
Dette er en oppfølger til Den illustrerte boka: Historia om norsk bokillustrasjon.
Her er Drabant og Drabant vol. 2 viet bred omtale.
Den første boka handlet om den illustrerte bokas historie i Norge, fram til år 2000 og når hun nå tar for seg «kunstarillustrert skjønnlitteratur» fra 2000-tallet er «auka bruk av teikneserie til roman og biografi» ett av hennes viktigste funn.
I praksis betyr det at Hovet tar for seg flere norske tegneserieskapere, som Jason, Steffen Kverneland, Tor Ærlig, Frode Øverli, Lise Myhre, Lene Ask, Tor Bomann-Larsen, Karine Haaland, Mette K. Hellenes og altså Drabant av undertegnede og Mikael Noguchi.
Det er jo moro, og personlig er jeg fornøyd med at Hovet har snappet opp vårt grep med å la historien i Drabant vært som i Charles Schulz’ Knøttene, det vil si at vi skildrer en verden uten synlige voksne.
Hovet skriver: «Miljøet er realistisk framstilt og handlinga føregår på t-banen, i drabantbysenteret, nær skolen og på guterommet. Emnet er dop, sex og vold, tema er stoffmisbruk, mistilpassa ungdom og vald, slik det kunne få uttrykk i eit drabantbymiljø i første del av 1990-åra, der vaksne er heilt uforståande eller totalt fråverande. Politi, t-banevakter og lærarar er fiendar som ikkje forstår noko som helst. Boka er derfor heilt utan vaksne normer, handlinga blir konsekvent fortald frå ungdommane sin ståstad.»
Øyvind Holen 