Sannelig har jeg lest alle disse også, nå sklir denne spalta helt ut.
Leia Starmann
Striper
Cappelen 2006
Debutanten som skjuler seg bak dette pseudonymet har vært synlig i bokhøsten med sin Catwoman-maske, og på overflaten er det nok av galskap, lekelyst og språklek i fortellingen om Leia Starmann som er hekta på David Bowie, dop og tegneserier. Bare synd at de beste språklige passasjene er lånt fra Warren Ellis’ tegneserie Transmetropolitan, og at det som står igjen er en høyst tradisjonell utelivsroman.
Steffen Kverneland og Lars Fiske
Kanon nr. 1
No Comprendo Press 2006
Hva skulle Steffen Kverneland og Lars Fiske gjøre etter den monumentale tegneseriebiografien Olaf G? Litt av det samme, bare i mindre målestokk. I første nummer av Kanon tar Kverneland for seg Edvard Munch, mens Fiske dykker ned i Kurt Schwitters’ kunstneriske univers, knyttet sammen av en selvbiografisk rammefortelling i beste Donaldpocket-stil. Suverent tegnet, men ikke like glødende fortalt som mesterverket Olaf G.
J.M. DeMatteis og Mike Ploog
Abazadad nr. 1 og 2
Damm 2006
Hybridbøkene som forener uttrykket fra tegneserien og billedboka med kioskromanens hyppighet er årets trend i barne- og ungdomslitteraturen, og denne amerikanske fantasyserien stikker av med pokalen. Den er skrevet av ringreven J.M. DeMatteis og nydelig ført i pennen av eleganten Mike Ploog, og den fantasifulle miksen av Alice i eventyrland, Harry Potter og Sandman tar også opp temaer som død og depresjon uten å bli belærende.
Øyvind Holen 