Jeg synes fortsatt ikke Simon Gärdenfors har fått den oppmerksomheten han fortjener som tegneserieskaper. Kanskje fordi han har så mange andre jern i ilden, som standupkomiker og rapper?
Denne saken skreiv jeg i 2008.
Simon Gärdenfors fikk en kvart million i statsstøtte for å drikke, sjekke og dope seg gjennom Sverige i tre måneder.
Han har sydd ti sting etter å ha blitt banket opp av rohypnoldopede tenåringer i Göteborg. Han overnatter i stuen hos en fullstendig fremmed, og våkner av at han har tisset ned sofaen. Etter å ha kamuflert tisseepisoden ved å søle et glass vann over flekken, innser den svenske serieskaperen Simon Gärdenfors at han og kunstprosjektet hans har nådd bunnen.
I 120 dager skal han reise Sverige rundt, fra Borrby i sør til Kiruna i nord, med to enkle regler: Han får bare sove og spise hos folk som har tilbudt ham husrom, og han får ikke lov til å dra hjemom sin egen leilighet underveis. Det er 8. mai 2007, og den nedtissede sofaen er det minste av Gärdenfors’ problemer:
1. Bagasjen er stjålet, deriblant alle notatene og skissene til det som skal bli en tegneseriereportasje fra det han kaller «en 30-årskrise på hjul».
2. Han er blakk, fordi damen som bor hjemme hos ham nekter å betale husleie på grunn av vegglus i leiligheten.
3. Etter at han sjekket opp feil jente i Göteborg, har han en drapstrussel fra jentas kickboksende storebror hengende over hodet.
4. Etter slagsmålet i Göteborg har han et alvorlig sår i tegnehånden. Kanskje vil han aldri kunne tegne igjen?
5. På grunn av den hedonistiske livsstilen prosjektet krever, er Simon i ferd med å miste sin store kjærlighet, serieskaperkollegaen Jonna Björnstjerna.
I dagene som kommer får Gärdenfors tilbake notatblokken, tilgis av storebroren og hånden leges. Og så mottar han 266.000 svenske kroner i prosjektstøtte fra Sveriges bildkonstnärsfond. Alle problemene er løst, bortsett fra nummer fem. For så lenge reisen pågår, må han bite tennene sammen for ikke å bli forelsket i Jonna. «Det må bli en bra bok. Det høres kanskje trist ut, men tegneseriene er faktisk det viktigste i livet mitt,» sier han før han legger ut på eventyret.
– Hele prosjektet påvirket forholdet mitt med Jonna, som fortsatt er dårlig. Vi ble faktisk sammen etter reisen min, men etter fire måneder gjorde hun det slutt, delvis på grunn av boken, forteller Gärdenfors.
Kjendis
Da Simon Gärdenfors ga ut sin første tegneserieroman Turist, ble han angrepet av sin daværende kjæreste med en stavmikser. Og det er heller ikke vanskelig å forstå hvorfor ekskjæresten ble opprørt av Simons 120 dagar. Reisen innledes med at Gärdenfors røyker hasj og har sex med en jente fra videregående, i en barnehage i Solfors.
«Vilken jävla rivstart», sier han, og slik fortsetter det i 400 sider: Han snorter kokain, røyker hasj og spiser meskalinkaktus. Han trues på livet, lefler med kriminelle MC-gjenger, lurer svensk tv trill rundt, grisebankes og storsjekker seg gjennom Sverige – selv om han egentlig er forelsket i Jonna, som han også overnatter hos underveis.
– Boken er akkurat ute i Sverige, og jeg har allerede fått en del reaksjoner. En journalist i Dagens Nyheter skrev at hun ville slå meg, og mamma var veldig opprørt, helt til boken begynte å få positiv presse. Men ingen som er med i serien har reagert negativt. Ennå.
Alvorlig selvutlevering
Simons 120 dagar er den mest selvskandaliserende tegneserien som er gitt ut i Norden. Gärdenfors er ikke bare like nådeløst ærlig som de mest selvutleverende tegneserieskaperne, han har også en partynerve og et drag på damene man ikke finner hos forbilder som Robert Crumb, Harvey Pekar og Joe Matt. I Sverige raser han nå oppover kjendisbarometeret, som skandaløs serieskaper, rapper i hiphopgruppen Las Palmas og talkshowvert for «The Simon Gärdenfors skräpkultur-show» på ZTV.
Og som enhver 30-årskrise har Simons 120 dagar alvorlige undertoner. Bak den daglige festen truer kjærlighetsproblemer, frykten for å bli voksen og eskalerende rusvaner. «Det er ironisk at jeg bare kan prate alvor med meg selv når jeg er helt borte på hallusinogener,» tenker Gärdenfors i scenen der han knasker seg høy på meksikanske kaktuser. Etter 120 dager med dette livet, var det en befrielse å vende tilbake til ni-fire-livet.
– Jeg hadde lengtet slik etter en mer ordnet hverdag underveis, at det var ganske lett å omstille seg. Jeg begynte å tegne i kontortid et par dager etter at jeg kom hjem. Det som derimot var vanskeligere, var å avslutte min promiskuøse livsstil. Men jeg klarte det, og var trofast alle de fire månedene jeg var sammen med Jonna.
Fakta – Simon Gärdenfors (anno 2008)
* Tegneserieskaper, rapper og talkshowvert fra Skåne, bosatt i Stockholm.
* Debuterte med den selvbiografiske tegneserien Turist (2003). «Enda en seriebok om marihuanarøykende slackergutter med dametrøbbel,» skrev Dagens Nyheters anmelder.
* Fulgte opp med Sveriges første eksempel på undersøkende tegneseriejournalistikk, om lystløgnere, med Lura mig! (2005).
* Simons 120 dagar er inspirert av Pier Paolo Pasolinis kontroversielle Marquis de Sade-filmatisering Salò eller Sodomas 120 dager, den selvutleverende serietegneren Joe Matt og Claes Holmströms slackerroman Tredje stenen från solen.
* Tegner i en miks av storøyd mangastil og amerikansk undergrunn, med figurer som ser ut som slektninger av Pikachu, Smurfene og Bob the Builder.
Opprinnelig publisert i D2 fredag 16. mai 2008.
Øyvind Holen 