Daria Bogdanska og Anders N. Kvammen forteller fra nederst på rangstigen i arbeidslivet.
«Jeg kan ikke komme på en eneste roman som handler om noen som jobber på Rema 1000,» sa Jan Kristoffer Dale til Gyldendal i anledning den danske oversettelsen av debutromanen Arbeidsnever. Han etterlyste historiene til de som sitter i kassen, vasker gulv og jobber på lager. Her er et tips: Les flere tegneserier.
– Hvis Dahle leter litt, er det en mengde historier og bøker som problematiserer arbeid i tegneserieverdenen, forteller Anders N. Kvammen.
Han jobber nå med den selvbiografiske tegneserieboken Jobb, der han skildrer både sin jobb på boklager og tiden bak kassen på Ica.
– Det handler om å falle utenfor, om å være en som ikke passer inn i arbeidslivet.
Jobb ble utgitt høsten 2018, og på våren ga Manifest Forlag ut Lønnsslaver, Daria Bogdanskas åpenhjertige skildring fra prekariatet i Malmö. Hun får jobb på restaurant, men timelønnen er bare 50 kroner timen og fagforening og arbeidskontrakt er fyord.
Dette er ingen ny trend. Arbeiderklassesliteren har vært en hyppig figur i tegneserier siden Harvey Pekar begynte å fortelle om egen hverdag «from off the streets of Cleveland» i 1970-årene. Ja, hvorfor ikke trekke linjene tilbake til Spider-Mans slit med å få til smør på brødet? Siden serieskapere ofte sliter med å få endene til å møtes, har de gjerne bred erfaring fra arbeidslivet.
– Jeg kommer på mange skildringer. Joe Matt jobbet på sopelimefabrikk i mange år, mens jeg er direkte inspirert av Carol Tylers The Job Thing fra 1993. Og så har du historien om da Christopher Nielsen solgte billetter på t-banen, der han møter rikinger som synger Jokke på vei opp til Frognerseteren, forteller Kvammen.
Opprinnelig publisert i D2.
Øyvind Holen 