Øyvinds julekalender, luke 24: Årets alternative julehefter

Her er teksten fra årets tegneserieanbefalinger i D2, befolket av gamle gubber, kåte kvinner og blodtørstige vikinger.

Flu Hartberg, Kristoffer Kjølberg, Bendik Kaltenborn og Espen Friberg
Dongery klikker
No Comprendo Press

Dagbladet har i over 20 år gitt både plass og alburom til norske serieskapere, fra avisen slapp til Pondus i 1997 til Flu Hartbergs tegneserieroman Moderator gikk som føljetong fra 2014. Siste gullegg er «Dongery klikker», der halvparten av Dongery-kollektivet får boltre seg med serier svært løst basert på overskrifter fra norske nettaviser.

Samlet mellom to permer blir det selvsagt en blandet fornøyelse, med vekt på det siste – for dette er moro. Flu Hartberg er etter årevis med skarpt poengterte Fagprat-striper den som oftest trenger blink, men Bendik Kaltenborn tegner så elegant at man får lyst til å henge sidene hans opp på veggen og Kristoffer Kjølberg sørger for at ankeret hele tiden er festet i Dongerys absurde hjerte.

Wilfrid Lupano og Paul Cauuet
Gamle gubber 1: De som blir igjen
Forlaget Zoom/Outland

Vi er ikke bortskjemte med norske oversettelser av franske albumserier de siste årene, så derfor er det gledelig at tegneseriebutikken Outland nå gjør flere friske forsøk i samarbeid med det danske forlaget Zoom.

På hjemmebane er Les Vieux Fourneaux blitt så populær at filmatiseringen kom i år, og historien om tre gretne gamle gubber som gjenforenes i en begravelse og må ut på landeveien for å komme til bunns i et gammelt mysterium er både sjarmerende, hjertevarm, spennende og veltegnet. Samtidig føles denne historien bare som en begynnelse på noe større, og det hadde vært mer tilfredsstillende med en samlebok med tre-fire album enn bare ett album på 60 sider. 

Alain Dodier, Serge Le Tendre og Pierre «Makyo» Fournier
Jerome K. Jerome Bloche 1
Forlaget Zoom/Outland

Serien om den pur unge privatdetektiven Jérôme K. Jérôme Bloche er en klassisk fransk albumserie, utgitt i hittil 26 album siden debuten i 1985. Jérôme løser intrikate mysterier og dødelige komplott med samme kombinasjon av gutteaktig sjarm, uredd ståpåvilje og god porsjoner flaks som Tintin, men med en grad av realisme og makabert krydder som også vekker assosiasjoner til Jacques Tardis serier om Adèle Blanc-Sec.

Noen lesere vil nok huske serien fra hefter som Fantomet og Seriespesial, men alle med sans for fransk-belgiske serier bør unne seg denne samlingen med de tre første albumene i serien.

Hugo Pratt
Corto Maltese: Det gylne hus i Samarkand
Minuskel

Alle gode ting er tre! Etter at hverken Cappelen og Egmont kom i mål med en komplett norsk oversettelse av Hugo Pratts mesterverk om Corto Maltese, ser vesle Minuskel Forlag nå målsnøret nærme seg i horisonten.

Det gylne hus i Samarkand er det niende av totalt tolv album, og dette konkurrerer med Balladen om det salte hav og Sibir i konkurransen om å være seriens mest ambisiøse og vellykkede. Denne gang følger vi den hardkokte lykkejegeren med steinansikt og mykt hjerte gjennom områdene som nå gjerne kalles «Sovjetistan» i Sentral-Asia, i etterdønningene av første verdenskrig og den russiske revolusjon tidlig i 1920-årene.

Gina Wynbrandt
Kan noen være så snill og ligge med meg
Blokk Forlag

Det skrives spaltekilometer om hva nettporno og Fortnite påvirker lettpåvirkelige tenåringsgutter, men hva foregår i skyggen av idolplakatene og The Sims på jenterommene? Heldigvis har vi tegneserier, der for eksempel svenske Zelda og norske Ida Neverdahl gir leserne innblikk i unge kvinners fantasier, nevroser og seksualitet.

Kan noen være så snill å ligge med meg samler et utvalg av amerikanske Gina Wynbrandts nettserier i svart, hvitt og skamrødme. Det begynner med at hun noe motvillig faller pladask for Justin Bieber som 21-åring, og dette blir utgangspunktet for en usjenert utforskning av egen kåthet og vrede; i fortid, nåtid og fremtid.

Erik Falk (red.)
Forresten nr. 32
Jippi Forlag

I 2013 gikk Forresten vekk fra hefteformat til fordel for en årlig bokutgivelse, og takk for det. Nå er antologien en årlig tilstandsrapport for Tegneserie-Norge utenom stripeseriene, fylt med alt fra utleverende selvbiografi til poetiske eksperimenter, smakebiter på større verk under arbeid og fragmenter av ideer som aldri blir fullført.

Blant høydepunktene i år er en appetittvekker for Martin Ernstsens pågående dypdykk i Knut Hamsuns forfatterskap og Siv Nordsveens bittersøte utlevering av følgene av å være Instagram-fangirl, samt to fine bidrag fra det fremadstormende kunstkollektivet Narves1biblioteket. Eneste bekymring: Er det færre blodferske talenter enn vanlig i denne utgaven?

Thomas Falla Eriksen
Squidologi og Hexagon
Jippi Forlag

Test deg selv: Er du en tegneserieanalfabet? Ikke alle klarer å lese både tekst og tegning, og ekstra vanskelig kan det bli når tegningene alene forteller historien.’

Thomas Falla Eriksen kom nærmest ut av intet med debuten Den fjerde veggen (2017), og har i år gitt oss nesten 400 sider med science fiction inspirert av Moebius, 80-tallsfilmer, kvantefysikk, teologi og konspirasjonsteorier. Og det hele er helt fullstendig ordløst fortalt, og for å henge med i svingene i Squidologi og den selvstendige oppfølgeren Hexagon må du virkelig ta deg tid til å la tegningene fortelle historien.

Øystein Runde
Berserk
Gyldendal

Øystein Runde fant formen som tegneserieskaper i møte med norsk historie og mytologi, som i Futen (2006), De fire store (2007) og den blodsprutende vikingserien Soga om Olav Sleggja (2009), som han også tegnet selv.

Nå er endelig oppfølgeren her, og det begynner med at vår helt går i land med en baby på skuldrene, en blodig klubbe i den ene hånden og sine egne innvoller i den andre. Derfra blir det bare mer heftig, og Berserk er en stilsikker miks av vikingsaga, western og action – og Runde klarer kunststykket å både opptre respektfullt og respektløst overfor den voldelige norske kulturarven.