Obos-bladet spinner videre på Nye hiphophoder, og ser nærmere på hiphop, drabantbyer og debatten om «den usynlige minoritetsmannen» i årets første nummer.
Du finner saken på s. 32-37 i Obos-bladet nr. 1, 2019, som du kan finne digitalt her og her, og Dårlig Vane, Don Martin og Yomi dukker også opp.
Et lite utdrag:
«– Men fra 2000 og oppover er hiphopen stedet hvor minoritetsungdom har kunnet hevde seg og fortelle sine historier. Så det handler vel så mye om hvordan disse har funnet sin plass og gjennom hiphop vist at det er flere måter å være norsk på, sier Holen.
Forfatteren lot seg derfor forbause av debatten om «den usynlige minoritetsmannen», som pågikk i deler av kultur-Norge i fjor. Antologien Kjære bror, tv-serien 17 og Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei har eksempelvis blitt rost for å endelig fortelle de unge minoritetsmennenes historier.
– Man har spurt: «Hvor er de skamløse guttene?» Jo, de står og rapper. Det har de gjort i 20 år! Men de skriver ikke bøker, sier Holen.»
Filed under: Hiphop, Intervjuer, Musikk, R&B, Sakprosa, Skjønnlitteratur | Tagged: Dårlig Vane, Don Martin, Nye hiphophoder, Yomi, Zeshan Shakar |
Legg igjen en kommentar