Er Ed Sheeran verdens mest kyniske artist? Eller er det noe annet som driver ham?
Jeg spekulerer litt rundt dette i dagens D2, etter at jeg leste igjen intervjuet jeg gjorde med ham tilbake i 2014.
Albumet No. 6 Collaborations Project har i alle fall gjort Sheeran til verdens mest strømmede artist, men det føles ikke som et album, men mer som en radiokanal der Ed Sheeran synger refrenget på alle sanger som blir spilt.
Og sannelig blei det også plass til en anbefaling av Simon Hanselmanns Megg & Mogg, tegneserien som vil stå igjen som en To trøtte typer for 2000-tallet.
2 svar på “Jeg skriver om Ed Sheeran og Simon Hanselmann i D2”
[…] De fem anbefalte er: Fedre og døtre av Bryan Talbot og Mary J. Talbot, tegneserieutgaven av Yuval Noah Hararis Sapiens, Spider-Man: Flaks for Parker, den franske albumserien Alene og Megaheks av Simon Hanselmann. […]
[…] dagens D2 anbefaler jeg Simon Hanselmanns Krisläge, hans 300 siders korona-opus som det svenske forlaget Lystring er først ute på […]