Onsdag 20. oktober kl. 19 tar jeg og Leif Bull turen videre til Skien, dessverre ikke Gulset, men selveste Peer Gynt-salen i Litteraturhuset for arrangementet Drabant.
Omtale for kvelden følger under.
To kritikerroste, bokaktuelle drabantbybeboere møtes for å nyansere og samtale om drabantens betydningen i norsk litteratur og selvforståelse.
Øyvind Holen og Leif Bull har selv opplevd avstanden mellom livet i drabantbyen og den dystre mediefortellingen om hva livet i drabantby er.
Utbyggingen av drabantbyer i 1960- og 1970-årene var en del av en internasjonal trend hvor boliger skulle bygges nær natur, med store utearealer og avsondret fra trafikkårer. Tiden var preget av framtidstro og av utviklingen av velferdssamfunnet, i dag vet vi at alt ikke gikk etter planen i verdens forsteder. Og i løpet av pandemien har det blitt satt et likhetstegn mellom høyt smittetrykk og drabantbyer.
Myter og meninger florerer og skremmende påstander hagler om hva som er i vente: svenske tilstander, raseopptøyer, parallellsamfunn og gettoer. Tar vi ikke alvoret innover oss, eller ligger utfordringen snarere i å nyansere et medie- og politikerskapt skremmebilde?
Forfatter, journalist og engasjert drabantbybeboer, Øyvind Holen, vil utjevne det ubalanserte inntrykket skapt i offentligheten. Det er gjerne ensidig negativt og problematiserende: «Drabantbyens innbyggere blir, nå som tidligere, offer for en fordummende og forenklende debatt, preget av krisemaksimering, halvsannheter og regelrett løgn», skriver Holen i boka Getto (2021).
I essayet Ganske følsom til å være fra Østkanten (2021) tar litteraturviter og forfatter Leif Bull for seg drabantbyen som motiv, symbol og myte. Også Bull ønsker å kontrastere det enfoldige bildet av drabantbylivet og vise bredden av erfaringer og mennesker som bor der. Han vil i tillegg løfte frem den litterære tradisjonen som har vokst frem med frontfigurer som Roy Jacobsen, Tove Nilsen og Zeshan Shakar.
Samtalen ledes av Anne Spånem.
Øyvind Holen 