Kari Bu i Erlik Oslo har skrevet en stor og flott sak om drabantbyhistorie, og her dukker jeg også opp med tanker rundt Getto: En historie om norske drabantbyer.
Foreningen for human narkopolitikk trekker fram disse to avsnittene.
De unge som vil tjene raske penger i dag, har færre muligheter enn de hadde på 1980-tallet, da det var vanlig å gjøre innbrudd og stjele stereoanlegg og platesamlinger. Salg av rusmidler er blitt en av de få sikre næringsveiene. Det er først i nyere tid at narkolangeren er blitt en mytisk skikkelse i norske drabantbyer, godt hjulpet av amerikansk populærkultur, sier forfatter Øyvind Holen.
– For å få jobb på Kiwi i dag, må du nesten ha høyere utdanning. De skoletrøtte er henvist til telefonsalg eller gatesalg, av lovlige eller ulovlige ting. Narkohandel er en snarvei til en form for berømmelse i lokalsamfunnet. Den lokale narkolangeren er en som lett kan gi positiv oppmerksomhet til ungdom, og en av få som kan gi dem penger. I dag handler voldsepisoder ofte om narkohandel.
Øyvind Holen 