Jeg har fått lov til å bidra med en tekst i boka Lyd og ulyd i Drammenshallen av Anders Palm.
Ikke så verst, når jeg bare var én gang i Drammenshallen: Jeg så A-ha som 14-åring, på Scoundrel Days-turneen 10. februar 1987.
Og jeg husker attpåtil ikke det spøtt av dette. Helt til godt utpå 2000-tallet trodde jeg Prince på Valle Hovin i 1988 var min første skikkelige konsert.
Men så fant faren min en stil jeg hadde skrevet på ungdomsskolen, og denne er nå publisert som mitt konsertminne i boka.
Det er en ære å bli intervjua av Jazznytts prisbelønte musikkavis Now’s The Time!, som setter Getto: En historie om norske drabantbyer under den popkulturelle lupen.
Les hele her.
– Fra midten av 1960-åra ble «getto» i hovedsak brukt som et begrep som beskrev «amerikanske tilstander», oppildnet av kampen for borgerrettigheter, opptøyer og et ønske fra afrikansk-amerikanere om å selv ta kontroll over gettoen, gjennom musikk, litteratur og film. Nå fikk vi hardkokt gettoprosa fra forfattere som Iceberg Slim og Donald Goines, blaxploitiation-filmer og strålende soulsanger som disse to. Selv om nabolagene var preget av fattigdom, forfall og økende narkotikaproblemer, hadde gettoen aldri tidligere fremstått like levende og vital, en tendens som bare skulle forsterke seg gjennom hiphopkulturen som alt nå begynte å spire i New York.
Og spre seg til resten av USA, og verden:
Her blir man invitert til å delta på et hiphoparrangement i regi av den amerikanske ambassaden i Oslo, og så blir det min Zoom/Facebook Live-debut hjemme fra stua, istedenfor å fysisk kunne møte opp på ambassaden.
Vel, fordelen er vel at Hip-Hop History: Transatlantic Beats med Aisha Fukushima og undertegnede fortsatt lever et sted der ute på nettet.
Sjekk ut dagens D2, for ti sider om den ustoppelige latinbølgen som feier over musikkbransjen.
Det er intervjuer med Ozuna, Luis Fonsi, Lauren, Yannick De Brito og sist, men ikke minst: Anders Nilsen, hjernen bak evigunge «Salsa Tequila».
Dessuten: D2s latinskole – ti artister du bør sjekke ut + spilleliste.
Nei, ikke noe intervju, dessverre – men jeg har lest selvbiografien til Rick Ross, slik at du slipper.
Hurricanes: A Memoir er en høyst halvhjerta bok, som skaper mer interesse for bipersonene som sneier innom enn hovedpersonen selv. Folk som Gunplay, Trick Daddy og r&b-sangeren Dionne Farris, som tilsynelatende dukker opp helt i starten av boka. Eller gjør hun det?
Les mer i dagens D2.
Aslak Hartberg fra Klovner i Kamp er tilbake som soloartisten A$lak, med en fersk pris for musikken til tv-serien Heimebane på hylla. Les stort intervju i dagens D2.
Jeg har også fått plass til et lite intervju med Carl Louis, tidligere den ene halvdelen av CLMD, som nå har utvikla seg til noe så sjeldent som en norsk, mannlig elektronika-artist som synger selv. I tillegg har han skrevet musikk til ZombieLars, sammen med John Erik Kaada.
Jeg har intervjua det amerikanske stjerneskuddet Lizzo i dagens D2, og hun stakk også av med omslaget.
Sjekk også ut spillelista nederst på denne sida.
I tillegg skriver jeg om Bret Easton Ellis’ nye bok, essaysamlingen White; nærmere bestemt hans syn på de homofile rollefigurene i Oscar-grossisten Moonlight og den mer spekulative krimfilmen King Cobra.
Bloggen er på etterskudd, men det er bare fordi jeg har så mange saker på gang i D2.
Sist fredag hele fire større saker. De er heldigvis fortsatt tilgjengelig på nett:
1. Stor sak om hvordan Cardi B, Nicki Minaj og andre kvinnelige rappere stormer fram i USA.
2. Stort intervju med Mats Jonsson, som etter at Martin Kellerman satte punktum for Rocky står igjen som den store svenske selvbiografiske tegneserieskaperen. Les også mitt Mats Jonsson-intervju fra 2005.
3. Kommentar om hvordan tegneserieskapere som Ane Barstad Solvang, Steffen Kverneland, Inga Sætre og Bendik Kaltenborn lager historier for et voksent publikum, men likevel nomineres (og vinner) til barne- og ungdomspriser. Grattis til Kverneland for Årets tegneserie-prisen forresten, en pris uten aldersgrense.
4. Intervju med DeJ Loaf og Tink. Emma Clare gjorde selve intervjuene tilbake i 2015, mens jeg børstet støv av dem og satte dem sammen som bonus til Cardi B-saken. Bare på nett!
Obos-bladet spinner videre på Nye hiphophoder, og ser nærmere på hiphop, drabantbyer og debatten om «den usynlige minoritetsmannen» i årets første nummer.
Du finner saken på s. 32-37 i Obos-bladet nr. 1, 2019, som du kan finne digitalt her og her, og Dårlig Vane, Don Martin og Yomi dukker også opp.
Rett før jul publiserte magasinet Samora et stort intervju med meg om boka Nye hiphophoder, ført i pennen av Endre Dalen.
Nå har jeg fått lov av Endre å publisere hele intervjuet her på bloggen, og det passer også bra som oppvarming til Bylarm-arrangementet der Audun Vinger, forfatter Zeshan Shakar og meg selv skal snakke om «hiphop og den nye bindestreksnordmannen» på Bylarm, et tema som både gjennomsyrer Tante Ulrikkes vei og Nye hiphophoder.
Fun fact: Tre av artistene fra Nye hiphophoder bor i Tante Ulrikkes vei i dag.
Du kan lese en noe forkorta utgave av første kapittel i boka her.
Øyvind Holen 