Tore Strand Olsens tegneseriekurs

Finnes det noen norske tegneserieskapere som har bidratt mer til å lære opp yngre generasjoner enn Tore Strand Olsen?

Nå er han ute med læreboka Tegn serier!, og i den anledning har jeg samla mine anmeldelser.

Sjekk også ut mitt store 2002-intervju, samt intervjuer i anledning tegneserieromanen Blått blod (2003) og et intervju om vårt samarbeid, Tegneserienes historie (2015).

Og tirsdag 20. juni er det kurs.

13 ting du neppe visste om Phil Collins

Onsdag 14. juni skal jeg på Phil Collins-konsert i Köln av alle ting. Jeg hadde vel egentlig avskrevet muligheten til å se gubben live, så da han plutselig gjorde comeback var det ingen grunn til å nøle.

Her er tretten ting du kanskje ikke visste om fyren som er én av tre artister som har solgt over 100 milllioner plater – både solo og som del av en gruppe. De to andre er Michael Jackson og Paul McCartney, og utrolig nok hadde Collins sin kommersielle storhetstid i Genesis og som soloartist samtidig.

Lista ble opprinnelig brukt til dette D2-intervjuet fra 2016, men jeg har også funnet fram tre punkter som endte opp på klippebordet. Lista ble skrevet før Collins ga ut selvbiografi i 2016.

Musikkbyen Manchester

Fredag 28. juli utgir plateselskapet Cherry Red cd-boksen Manchester, North of England: A Story of Independent Music, Greater Manchester 1977-1993, med hele 143 spor.

Samlinga har vært planlagt lenge, men utgis altså kort etter etter terrorangrepet mot Ariana Grande-konserten i musikkbyen mandag 22. mai – og hennes støttekonsert i samme by søndag 4. juni.

Her er ett avsnitt fra min D2-sak om Manchester Music Tours fra 2015, et tilbud som fikk en brå slutt dra grunnlegger Craig Gill døde brått 20. november 2016.

Sjekk også ut min Manchester-spilleliste nederst i saken, som favner noen tiår bredere enn boksen.

2004s beste plater

Som avslutning på one-hit wonder-uka fra midten av 2000-tallet legger jeg ut mine topplister fra 2004, brukt i Aftenpostens oppsummering av året.

Sikkert noe strategisk stemmegivning, men likevel et greit inntrykk av musikkåret mitt.

One hit wonder-uka, dag 6: Eamon

Eamon fra Staten Island brakdebuterte med singelen «Fuck It (I Don’t Want You Back)» i 2003, men det kom ikke flere hits fra hans to album.

Tredjealbumet ble aldri gitt ut på grunn av plateselskapsdrama, men han truer med nytt albumslipp i år.

Og arven etter hans «ho-wop» er massiv, bare spør Chris Brown.

One hit wonder-uka, dag 5: Bone Crusher (og Killer Mike)

«Never Scared», der har du en debutsingel! Men Bone Crusher klarte aldri å følge opp. 2009-mixtapen Planet Crusher er siste livstegn.

Jeg anmeldte debutalbumet sammen med Killer Mike, som har fulgt opp med både Run the Jewels og en høyst vital solokarriere. Men noen ny hitsingel på linje med OutKasts «The Whole World», det har han ikke fått. Bortsett fra «Never Scared» da.

Tredjemann på låta, T.I., derimot: Etter «Never Scared» har han levert åtte amerikanske Topp 20-hits og bidratt på ytterligere fem, deriblant listetopperne «Whatever You Like», «Live Your Life», «Blurred Lines» (med Robin Thicke) og «My Love» (med Justin Timberlake).

One hit wonder-uka, dag 4: Kevin Lyttle

Kevin Lyttle fra St. Vincent ga verden socafeber med «Turn Me On» i 2004, og selv om han har gitt ut masse singler siden, er ingen blitt internasjonale hits. Husk at Lou Reed også regnes som one hit wonder.

Er dette også den eneste socahiten i Norge, med sine 19 uker og andreplass som besteplassering? Selv albumet sneiet innom VG-lista.