Eller rettere sagt: «Min dag som jazzreporter», for VG spanderte ikke på noe overnatting – så det ble med en dagstur i juli 1996.
Gledelig å se at det bare tok 21 år fra reportasjen «Ungdommen kapres av jazzen» til Kongsberg Jazzfestival opprettet eget rusfritt område på Kirketorget.
Matoma, Nico & Vinz og Gabrielle på årets Kongsbergjazz. Men er det jazz?
Jeg har glemt å nevne at Lupe Fiasco slapp sitt sjette studioalbum, Drogas Light, i vinter. Men jeg vil nok heller finne fram igjen den forfriskende 2006-debuten.
Mary J. Blige er tilbake med Strength of a Woman, hennes 13. studioalbum siden den klassiske 1992-debuten What’s the 411?.
Ustø på karrieren hennes? Hvorfor ikke begynne med en samleplate?
I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.
Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.
Jazzrap? Det var jo moro en stund, først og fremst sampleleken til A Tribe Called Quest og Gang Starr, men det må også være lov å si at Jazzmatazz og US3 bidro til å spre interessen og aksepten for hiphop i Norge.
Men i 1997 var det ikke så moro lenger. Hvem husker at Shabaam Sahdeeq rappet på andreplata til US3? Hvor spennende ble Branford Marsalis uten DJ Premier på andre forsøk med Buckshot LeFonque? Selv debuten til Oslo Fluid gikk med i dragsuget, sjekk heller ut 2000-oppfølgeren Cycles of Life, som forsvant i den norskspråklige rapbølgen.
:format(jpeg):mode_rgb():quality(40)/discogs-images/R-2154077-1266939214.jpeg.jpg)
I oktober fikk vi fått rap-plater fra minst to sportsstjerner:
Dame D.O.L.L.A., alias Damien Lillard fra basketlaget Portland Trailblazers, ga ut The Letter O, mens Realest Story Ever Told 2 (er den enda realere enn ener’n?) er en mixtape fra Rico Richie, alias tidligere fotballspiller Reuben James Houston, som spilte for Georgia Tech Yellow Jackets.
Da passer det bra å børste støv av min 1996-sak om den opprinnelige «idrettsmann blir rapper»-stjernen, nemlig Shaquille O’Neal. Spesielt når det går rykter om ny musikk.
«Min fredagskveld» med Trine Grung er også et fint tidsdokument fra 1996.
Var det ingen andre enn meg som likte K-os’ debutalbum Exit og oppfølgeren Joyful Rebellion? Nå er kanadieren tilbake med Can’t Fly Without Gravity.
De La Soul, A Tribe Called Quest og Jungle Brothers var de tre kjernegruppene i Native Tongues-bevegelsen, og tirsdag 5. mai dukker sannelig sistnevnte opp på Jøger på Jæger.
Sjekk ut klassiske JB-album som Straight out the Jungle (1988), Done by the Forces of Nature (1989) og J. Beez Wit the Remedy (1993), men styr unna senere bedrifter som 2002s All That We Do.
Onsdag begynner årets Bylarm, og i vrimmelen av håpefulle artister befinner Joseph Muzyamba Hougsnæs fra Ås seg.
Sjekk ham ut under artistnavnet Finding Muzyamba i P3-teltet torsdag 5. mars kl. 20 eller på Revolver lørdag 7. mars kl. 2130, og les mitt intervju under.
Historien om Bylarm finner du her.
Det var en gang at The Black Eyed Peas var en lovende hiphopgruppe, og will.i.am er fortsatt en strålende produsent med flere fine soloplater bak seg. Men med årets #willpower tipper også solokarrieren over i masepopen.
Gjennombruddet Elephunk (2003) hadde flotte singler som «Let’s Get It Started», «Shut Up» og «Where is the Love», men med Monkey Business (2005) var det ikke noe moro lengre.
Men sjekk ut Behind the Front (1998) og Bridging the Gap (2000), som viser at et annet Black Eyed Peas er mulig. Og ikke glem will.i.ams Must Be 21 (2003).
Øyvind Holen 