Fantomet sliter, Steffen Kverneland blomstrer

Tegneseriene har «stø kurs mot muldets mørke på kulturuttrykkenes kirkegård», slo Aftenpostens Joacim Lund fast på søndag.

Og joda, de tradisjonelle tegneserieheftene selger stadig mindre. Månedsheftet Sølvpilen, som er Lunds kroneksempel, forsvant faktisk fra bladhyllene alt i 1991.

Men det er godt gjort å skrive en kommentar om tegneserier i 2014 uten å nevne at samtidig som de forsvinner fra matbutikken har de banet seg vei inn i litteraturens verden, til toppen av bokbransjens bestselgerlister (Pondus) og litterære priser (Brageprisen i sakprosa til Munch). Og i USA går det heller ikke så verst.

La oss heller ikke glemme at to av 2014s tre største tegneseriehefter er norske, Pondus med 62.000 i opplag og nykommeren Lunch med 40.000. Ikke helt klar for kirkegården de heller.

Men det er riktig at tegneseriehefter ikke lenger er blant barn og ungdoms foretrukne massemedier, men den tendensen har vært tydelig i rundt 25 år nå. Derfor, en reprise på denne saken jeg skrev for VG i 1996. Og les for all del Ronny Kjelsbergs bloggpost om «Den store tegneseriedøden 1988-1993».

Øyvinds julekalender, luke 18: Agent X9

Agent X9 er t av Norges mest seiglivede actionblad, med Modesty Blaise i front. Men hva vet du egentlig om tegneserien om denne agent X9? Visste du at forfatteren Dashiell Hammett sto bak?

Øyvinds julekalender, luke 17: American Century

Howard Chaykin er en serieskaper som kanskje ikke helt har fått anerkjennelsen han fortjener. Jeg er faktisk litt usikker selv, siden jeg bare har lest ham sporadisk. Han er sjelden oversatt til norsk, men vi fikk noen smakebiter på American Century, som var en James Bond med politisk snert

Øyvinds julekalender, luke 15: Tore Knutsen

Tore Knutsen er mannen bak det norske svaret på Modesty Blaise, Pia Zawa. Han fulgte opp med det ambisiøse, men ufullendte fantasyeposet Hinsides, som dessverre snublet i svakt manus.

Øyvinds julekalender, luke 14: Modesty Blaise

Det finnes noen svært populære tegneserier jeg har skrevet fint lite om: Sølvpilen, Tex Willer, Hårek og Modesty Blaise, for å nevne noen. Her er to av de få anmeldelsene jeg har skrevet om sistnevnte.

Øyvinds julekalender, luke 11: Thorgal

Den franske eventyrserien Thorgal har i årevis vært den beste – og eneste? – grunnen til å lese Fantomet. Synd sagaen ikke fås i album- eller bokform på norsk.

Øyvinds julekalender, luke 10: The Losers

Filmatseringen av de hardkokte agentene i tegneserien The Losers ble ingen suksess, er det i det hele tatt noen som så den filmen? Jeg så den på tv i år, og det anbefales ikke.

Tegneserien var vel heller ingen innertier, selv om den var barskt underholdende i små doser. Og den ble vel ikke fullført på norsk heller, selv om det kom ut to bøker?

Øyvinds julekalender, luke 8: Klassikerserien

Hva med en dose avisstriper fra spenningsserienes gullalder? Disse eksemplarene av Klassikerserien er sikkert fortsatt der ute – for den som leter.

Tegneserietips: Farel Dalrymple

Han har navn som en tegneseriefigur, men ikke la det stoppe deg fra å sjekke ut tegneren Farel Dalrymple.

For eksempel i den flotte science fiction-serien Prophet, superheltserien Omega the Unknown, skrevet av forfatteren Jonathan Lethem, eller Caper, som jeg har anmeldt under. Selv må jeg få sjekket ut Pop Gun War snart, som han også har skrevet.

Road to Perdition – femte kapittel

Road to Perdition er best kjent som den Oscar-belønnede spillefilmen med Tom Hanks i hovedrollen. Du har kanskje fått med deg at den er basert på en tegneserie, men visste du at tegneserien har fått intet mindre enn fire oppfølgere? Nå leser jeg Return to Perdition, som utspiller seg på 1970-tallet.