Musikkmarkedet 2002: Britisk tro på Norge

Flashback til januar 2002, da verdens største musikkavis mente at Norge var det nye Frankrike. Og da NME var verdens største musikkavis.

Brian Reitzell i D2

Sjekk ut mitt intervju med Brian Reitzell i dagens D2.

Brian hvem?

Han var tidligere trommeslager i Red Kross og Air, men de siste årene har han slått seg opp som en av Hollywoods mest ettertraktede filmkomponister. Han er musikkansvarlig på nesten alle Sofia Coppolas filmer, tv-seriene Boss og Hannibal, samt dataspillene Red Faction: Armageddon og Watch Dogs.

I tillegg har han en mystisk evne til å lokke musikkbransjens mest folkesky artister fram i lyset igjen, folk som Mark Hollis i Talk Talk, Kevin Shields i My Bloody Valentine og Aphex Twin. Les mer om dette og hans kommende «norske» albumdebut i dagens nummer, og sjekk ut litt av musikken hans nedenfor.

Den rykende ferske «Last Summer», et samarbeid med Kevin Shields fra den kommende soloplata Auto Music, kan du høre her.

FOTO: SIGURD FANDANGO

Late Night Tales med Röyksopp og Lindstrøm

Röyksopp er snart tilbake – på ett vis. I juni gir de ut sitt bidrag i plateserien Late Night Tales, der de har plukket ut 19 av sine favorittlåter. Sjekk ut traileren for skiva nederst i saken.

Men visste du at Lindstrøm ga ut sin Late Night Tales-plate alt i 2007?

Fransk musikkglede

I dagens D2 spekulerer jeg litt rundt den voldsomme interessen rundt Daft Punks comeback, og konkluderer med at det spesielt handler om at gruppas status i USA bare har økt og økt. Og kryss i taket, saken er også tilgjengelig på dette her internettet.

Saken under skreiv jeg derimot i 2002, i kjølvannet av at resten av Europa hadde falt pladask for fransk house, pop og hiphop i andre halvdel av 1990-årene.

Mine City Slang-anmeldelser

Del to av dagens City Slang-hyllest: Plateanmeldelser av Radio 4, Schneider TM og Malajube. Se også postene om Calexico, J. Mascis og St. Thomas. Advarsel! Omfattende namedropping følger.

Rastløst gull med LCD Soundsystem

Torsdag 12. august spiller LCD Soundsystem på Øyafestivalen. Jeg har ikke fulgt så nøye med på James Murphy siden, men likte 2005-debuten godt. Sikkert fordi plata minnet meg om The Fall.