Sakprosa med tusj

Endelig har det litterære Norge for alvor åpna dørene for sakprosa i tegneserieformat.

I fjor vant Steffen Kverneland Brageprisen for sakprosa med tegneserien Munch, i år fulgte Øyvind Vågnes opp med boka Den dokumentariske teikneserien og lørdag 25. oktober er sakprosa i tegneseriene tema på Norsk sakprosafestival.

Men selvbiografi, biografi, historieskriving og oppsøkende journalistikk innenfor rutene er jo langt fra noe nytt fenomen, så da passer det fint å legge ut min Prosa-artikkel «Sakprosa med tusj» fra 2010. Her er det mye å utforske videre. Bare klikk deg videre på linkene for mer om den enkelte serieskaper.

Enda mer om journalistikk i tegneserieform her.

Les en tegneserieroman

Nå som tegneserier endelig er definert som høykultur (jeg trodde for øvrig dikotomien høykultur/lavkultur var sendt på skraphaugen for lengst?), er det noen og enhver som har store hull i høykulturdannelsen sin. Dermed er det på høy tid at du kaster deg over noen tegneserieromaner.

Denne saken skrev jeg i Ny Tid, i forbindelse med at Hollywood i økende grad gikk etter historiene, og ikke figurene, i sine tegneseriefilmatiseringer.

Øyvinds julekalender, luke 16: Harvey Pekar

Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 16: Harvey Pekar. Når Pondus klager på trege damer i kassakøen foran ham eller Rocky ligger på sofaen og spiller dataspill i en hel tegneseriestripe, er det i dyp gjeld til Harvey Pekar.

Ignorante filmanmeldere

Her er mitt forslag til nyttårsforsett for deg som anmelder film, kunst, dataspill og litteratur: Ikke bruk ordet «tegneserieaktig». Jeg er møkk lei bladsmørere som avfeier tegneseriemediet i en bisetning.