«Nye hiphophoder» anmeldt av NRK

Nye hiphophoder er ute i dag, og Knut Hoem har alt rukket å anmelde boka for NRK.

Anmeldelsen blir i tillegg utdypa og utvida i P2-programmet Åpen bok, med innspill fra Oslos varaordfører, Arbeiderpartiets Khamshajiny Gunaratnam, og rapperen Son of Light. Sjekk ut innslaget her.

Anmeldt av NRK, og utdypt i «Åpen bok» på P2.

Og i ettermiddag er det samtale på Universitetsbiblioteket.

Les videre

Sykkelløftet som aldri kommer

Aftenpostens glitrende sak om den nesten 40 år gamle såpeoperaen om Oslos sykkelveinett minnet meg på min korte karriere som samferdselsjournalist.

Kunne disse sakene, de fleste skrevet for Osloposten i 1997 og 1998, like gjerne stått på trykk i dag?

sykkel

FAKSIMILE FRA AFTENPOSTEN.

Les videre

Omdømmereggae fra Handel og Kontor

Handel og Kontor klinker til med omdømmereggae, men minuspoeng for å bruke en rent-a-rasta istedenfor at noen fra H&K, Arbeiderpartiet eller SV stepper opp bak mikrofonen selv.

Mer omdømmepop her, her, herherherher og her. Mer norsk reggae her.

Og her er noen andre som har sneket seg unna radaren.

Omdømmefolkrock fra Lars Haltbrekken og Norges Naturvernforbund.

Omdømmefolk fra Norwegian Defense League (NDL).

Åge Aleksandersen-inspirert omdømmerock fra Snorre Valen (SV), Eva Kristin Hansen (Ap) og Ola Borten Moe (Sp). Eller, det er vel egentlig anti-omdømmerock, rettet mot høyresida. Synes Borten Moe ser litt ukomfortabel ut…

[Edit: Nazistisk omdømmereggae, delvis ment som et innlegg i debatten om hva slags rolle musikk skulle ha i den «nationella rörelsen».]

Omdømmerock fra Jan Bøhler

Arbeiderpartiets Jan Bøhler melder seg på en stolt tradisjon når han synger «Groruddalen». Jeg vil gå si langt som å si at merkevarebygging av områder, organisasjoner og selskap ved hjelp av musikk er sin egen sjanger, nemlig omdømmepop – som også innbefatter alt fra omdømmerock til omdømmerap.

Det er nesten som musikkens svar på sakprosa, men med sterke innslag fra reklamebransjen. Det er vel det som heter propaganda?

Mer omdømmepop her, her, herherher og her.

Og apropos Groruddalen, la oss ikke glemme Trond Granlunds «Håp for Groruddalen».