Jeg har ikke sett så mange anmeldere påpeke det, men noe av det mest påfallende med Kanye Wests Yeezus er jo hvor sterkt inspirert han er av dancehall fra Jamaica.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Framtidens popmusikk blir skapt på Jamaica.
I dagens D2 spekulerer jeg litt rundt den voldsomme interessen rundt Daft Punks comeback, og konkluderer med at det spesielt handler om at gruppas status i USA bare har økt og økt. Og kryss i taket, saken er også tilgjengelig på dette her internettet.
Saken under skreiv jeg derimot i 2002, i kjølvannet av at resten av Europa hadde falt pladask for fransk house, pop og hiphop i andre halvdel av 1990-årene.
2010 føltes ikke som det aller beste reggaeåret. Kvantitet overskygget kvalitet, og det ble vanskelig å skille klinten fra hveten i den strie strømmen av låter. Men her er noen fine øyeblikk fra året som gikk.
De har vært med fra starten, men nå gjør latinamerikanere seg sterkere og sterkere bemerket i hiphop. Først tar de USA, og så følger hele Latin-Amerika etter.
BIG PUNISHER
Torsdag 4. mars spiller T.O.K. fra Jamaica på Blå. Er de tilgitt for 2001s svært homofobiske «Chi-Chi Man», eller blir det demonstrasjoner?
En oppfølger til gårsdagens forsvarstale for Buju Banton: Dagens reggae handler ikke bare om «one love», men også om et glødende hat mot homofile, den katolske kirken og hvite mennesker.
Med dobbeltalbumet Stackin Beats leverer produsenten Big Ice et av årets mest solide og underholdende norske hiphopalbum. Samarbeidspartnere er alt fra amerikanske gangstarappere som Frost, Messy Marv og Baby Bash via Lars Vaular, Joddski og OnklP til saksofonisten Trygve Seim.
Øyvind Holen 