Henda i været alle som husker de helt ålreite emorockerne Hell Is For Heroes (2000-08) og Vendetta Red (1998-2006), sistnevntes gjenforening førte til to EP-er i 2013.
Et hyggelig gjenhør, ikke minst The Neon Handshake.
Henda i været alle som husker de helt ålreite emorockerne Hell Is For Heroes (2000-08) og Vendetta Red (1998-2006), sistnevntes gjenforening førte til to EP-er i 2013.
Et hyggelig gjenhør, ikke minst The Neon Handshake.
I likhet med gårsdagens The Blood Brothers er Pretty Girls Make Graves også fra Seattle og ga ut sin svanesang, albumet Élan Vital, for ti år siden. De er også savna.
Så finn fram debutalbumet deres.
Er det virkelig gått ti år siden kaospunkerne The Blood Brothers takket for seg med albumet Young Machetes?
På høy tid å finne fram 2003-gjennombruddet igjen altså, men jeg falt aldri for oppfølgeren Crimes. Bommert?
Okei, Snapcase nådde ikke opp i NME-kåringa «20 Emo Albums That Have Resolutely Stood The Test Of Time».
Jeg protesterer ikke, men avrunder likevel emo-uka med deres nest siste album.
Men les om Rival Schools hvis du vil ha mer fra Topp 20-lista.
Emo-uka, dag 3: Jeg elska dette Glassjaw-albumet da det blei utgitt i 2002, men dessverre venter vi fortsatt på oppfølgeralbumet (flere låter og EP-er har riktignok dukket opp).
Klart det fikk plass i NME-kåringa «20 Emo Albums That Have Resolutely Stood The Test Of Time».
Da System of a Down spilte på Norwegian Wood i 2005, så det ut som verden lå for deres føtter, men så tok de en pause. En lang en.
De har riktignok spilt flere konserter siden 2011, men på platefronten må vi nøye oss med en stri strøm soloplater, prosjekter og soundtracks fra vokalist Serj Tankian. Nå sist musikken til thrilleren 1915.
Men her er litt mimring om bandets korte gullalder.
I september skrev det amerikanske musikkbladet Spin en flott sak om den triste skjebnen til Aaron North, tidligere gitarist i The Icarus Line og Nine Inch Nails.
Sjekk ut saken, som også var en påminner om sprengkraften i The Icarus Line, som ga meg et av årets konserthøydepunkter på Quartfestivalen i 2002.
En oppfølger til gårsdagens RHCP-post: Årets I’m With You er i likhet med de fem foregående RHCP-platene produsert av Rick Rubin. Da passer det bra å børste støv av min 2004-sak om superprodusentene Rubin og Ross Robinson (men hvor ble det av ham?).