Søndag 14. januar fyller LL Cool J 50 år.
Han er jo en av de viktigste rapperne i hiphophistorien, men jeg har aldri skrevet om de beste av hans 13 studioalbum.
Her er mine anmeldelser, men lytt til samleren All World mens du leser.
Søndag 14. januar fyller LL Cool J 50 år.
Han er jo en av de viktigste rapperne i hiphophistorien, men jeg har aldri skrevet om de beste av hans 13 studioalbum.
Her er mine anmeldelser, men lytt til samleren All World mens du leser.
I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.
Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.
New York-gruppa Luscious Jackson slo gnister da de starta, men klarte aldri å oppfylle potensialet.
Med Paradise Don’t Come Cheap (1996) ga New Kingdom ut ett av 1990-åras mest særegne hiphopalbum. Dessverre ble det også svanesangen til duoen jeg kalte Tom Waits‘ uekte hiphopsønner.
Fredag 2. mai gir Lykke Li ut sitt tredje album, I Never Learn, som allerede nå kan streames hos Spotify. Og torsdag 17. juli spiller hun på Slottsfjellfestivalen.
Her er mitt 2011-intervju, i anledning andrealbumet Wounded Rhymes.
Peanut Butter Wolf kommer til Norge. Det blir både dj-sett og dokumentarfilmvisning i Trondheim lørdag 22. mars og på Blå i Oslo tirsdag 25. mars.
FOTO: JAKE GREEN
Som i 2011 arrangeres Rapvalg, dels en musikkonkurranse om å skrive raptekster om samfunnsrelaterte eller politiske temaer, og dels en bevisstgjøring av verdien av å stemme. Finalen holdes på Blå torsdag 29. august, og fram til da blir det «Rap og politikk spessial» hver mandag på bloggen.
Først går vi tilbake til begynnelsen. I boka Can’t Stop Won’t Stop forteller Jeff Chang hiphophistorien gjennom politiske briller, og tar livet av flere myter på veien.
Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste mandag: Public Enemy.
Torsdag 29. november er et nytt nummer av det feiende flotte musikkmagasinet Eno i kioskene, og jeg bidrar med to saker: Et essay om Opaques Gourmet Garbage, en sterk kandidat til tittelen «tidenes beste norske hiphop-album». Eno-kollega André Løyning har også fått den mediesky rapperen i tale, i et av de første Opaque-intervjuene siden undertegnede snakket med ham helt tilbake i 2001.
Ikke nok med det: Jeg har også intervjuet Geoff Barrow, ikke om Portishead, men den fascinerende musikken han skrev til Judge Dredd, men som ulykkeligvis ikke ble brukt i filmen. Retrofuturisme av ypperste slag.
I kveld feirer Eno to år og ti numre på Blå, og da passer det å minne om denne spådommen fra arkivet.