Saken «En coversak» – om norske plateomslag – ble skandaløst nok ikke en coversak i D2.
Jeg har tidligere lagt den ut på bloggen i en «director’s cut»-utgave, her er versjonen som var på trykk.
Scandinavian Rawk-uka, dag 2: Si hva du vil om musikken, men fantes det noe norsk band som var mer rock’n’roll enn Hellride i 1990- og 2000-åra?
Dette intervjuet er fra 2000.
Der bokbransjen jevnlig bytter ut omslagene på sine produkter er platecoveret hellig.
I anledning utstillinga Plateomslag. Vinylens comeback på Kunstindustrimuseet (ja, jeg irriterer meg også over den kunstige vinylkoblinga) passer det bra å børste støv av min sak om norske plateomslag, skrevet i forbindelse med utgivelsen av boka Norske plateomslag i 2008.
Les den på DN.no med flere illustrasjoner, eller versjonen med langt mer tekst (og gode historier) under.
Mer om plateomslag her og her.
Den norske depperock/slowcore/postrock-uka på bloggen fortsetter med postrockbaronene i Salvatore.
Du har kanskje hørt «Inspector Norse» og «Strandbar», men hva veit du egentlig om Todd Terje, Mjøndalens store sønn?
Sjekk ut dagens D2/Dagens Næringsliv for min sak om en av 2014s største musikalske norgeshåp, for 8. april kommer det etterlengtede debutalbumet han ganske enkelt har døpt It’s Album Time. Det er også verdenspremiere på platecoveret, som vanlig tegna av superillustratør Bendik Kaltenborn.
Kjøp blekka i dag, i morra er det for seint. Lindstrøm, Prins Thomas og storebror Olaf Olsen, trommis i BigBang, er også med.
Og i mellomtiden kan du jo sjekke ut min Todd Terje-spilleliste i Wimp, se på noen av videoene under eller utforske denne fine lista med Terje-rariteter.
I kveld kl. 2130 viser Studio 1 på NRK2 Karpe Diems historiske Spektrum-konsert.
Det er jo intet dårlig tilbud, men kjenner du likevel et savn av Lydverket eller lignende musikkjournalistiske tv-programmer?
Det er ingen ny følelse, for i 2001 skrev jeg om savnet av skikkelig dekning av populærmusikk på tv, skrevet for Faro Journalen. Dette var lenge før Lydverket var påtenkt, og hvem var redaktør for bransjebladet? Asbjørn Slettemark.
Asbjørn Slettemark, foto: Rashid Akrim, NRK P3
Det er skrevet for få bøker om norsk utelivshistorie, men rett før jul kom boka om den gamle rockehora i Universitetsgata, Last Train. Jeg har aldri vært i nærheten av å være stamgjest, men samtidig er det slett ikke umulig at jeg har vært innafor dørene hvert eneste år siden 1992 eller deromkring.
Jeg tilhører nok fraksjonen som foretrekker Last Train i dens skranglete indiepopklær framfor den hardere flammerockhabitten sjappa tok på seg midt på 90-tallet etter at åndsfeller som Rockall og Headache stengte dørene, men heldigvis har LT aldri vært særlig ekskluderende eller endringsvillig. Du veit hva du får, og kanskje viktigst – hva du ikke får, og det er nok hemmeligheten bak den langvarige suksessen.
Her er mitt personlige bonusspor til boka, mine to profesjonelle møter med rockepuben: En Natt&Dag-artikkel, i anledning de nominerte til årets utested 1993 (konkurrentene var blant andre Headon, Teddy’s Softbar og Cosmopolite), og en Aftenposten Aften-reportasje om romjulskonsertene i 2003.
Tirsdag 22. og onsdag 23. november er det Zoom-finale på Mono. Ja, Zoom! De holder fortsatt på. Denne saken skrev jeg da interessen for splitter nye norske indieband var på topp i 2001 – og Zoom, Bylarm og Urørt satt med definisjonsmakta.
THE JESSICA FLETCHERS
Emmerhoff & The Melancholy Babies har vendt tilbake etter fire års taushet med Where the Pale Light Creeps. Her er min anmeldelse av flotte Electric Reverie.
Øyvind Holen 