Big Dada, søsterselskapet til Ninja Tune, fyller 20 år. Will Ashon dannet selskapet i 1997 for å gi et hjem til skrudd hiphop, grime og elektronika, og jubileet markeres med nye plater fra Young Fathers, King Geedorah, Zomby, Hype Williams, Sampa The Great, Visionist, WEN, Farai, EERA, Kai Whiston og Kutmah.
Og her følger mine Big Dada-anmeldelser.
El-P er fortsatt en viktig drivkraft i hiphop, de siste årene mest synlig i Run The Jewels med Killer Mike.
Men det hender stadig at jeg savner trioen Company Flow, som med Funcrusher Plus (1998) ga ut et av de definitive albumene i den nye bølgen av New York-undergrunn i 90-åra. Og So What!-konserten deres 2. april 1998 var fantastisk.
Deretter fulgte instrumentalplata Little Johnny from the Hospitul (1999), mens dette er min anmeldelse av det nærmeste vi kom et tredje album.
Fredag 5. oktober kommer undergrunnshelten El-P til Oslo og Sawol. I tillegg til glitrende soloplater, er El-P kjent som medlem i den banebrytende gruppa Company Flow, sjef for plateselskapet Definitive Jux og produsent for rappere som Cannibal Ox og Mr. Muthafuckin’ eXquire (som for øvrig varmer opp).
Her er mine anmeldelser av El Productos Fantastic Damage, FanDam Plus, Cannibal Oxtrumentals og I’ll Sleep When You’re Dead. Mer Def Jux-stoff finner du her.
Company Flows konsert på So What! i 1998 er for øvrig en av de beste, mest intense hiphopkonsertene jeg har vært på.
Øyvind Holen 