My interview with Melissa Auf der Maur

In May of 2010 I got to interview Melissa Auf der Maur, bass player with both the Smashing Pumpkins and Hole, about her solo career, her former bands, vikings, volcanoes, wizards, witches and women in rock.

Here’s my interview in full.

Bongzilla: Stein rock

Det måtte nesten bli Bongzilla som fikk æren av å avslutte Relapse Records-uka. Og jeg har ikke glemt Mastodon eller Nile.

Bongzilla ga seg i 2005, men vendte tilbake på turné i 2015.

Auxiliary på Blå 2000: Smalt er fett

En slags oppfølger til gårsdagens Oslo Jazzfestival-sak: Vinteren 2000 forente Blå, det engelske musikkmagasinet The Wire og plateselskapene Rune Grammofon og Smalltown Supersound krefter for å fremme den smale musikken.

Ut fra avisarkivet kan de se ut som klubbkonseptet bare holdt ut til påske samme år, kan det stemme?

Vinteren 2000 kom det engelske bandet Wire endelig på forsida av The Wire.

Savnet band 7: Burning Brides

Burning Brides er ikke oppløst, men det har vært ganske stille fra den kanten siden 2008, året Dimitri og Melanie Coates gjorde gruppa om til en duo, ga ut albumet Anhedonia og fikk sitt første av to barn.

Her er deres strålende 2001-debut.

Faith No More: Uregjerlige forbilder

Etter gårsdagens System of a Down-mimring føles det riktig å gå tilbake til Faith No More, som jeg lenge hadde på den stadig kortere lista mi over band som ikke kommer til å gjenforenes.

Den gang ei, for de begynte å spille sammen igjen i 2009 og i 2015 kom attpåtil albumet Sol Invictus, så denne samleplata ble likevel ikke svanesangen (og fulgt opp av ytterligere fem samleplater).

Sjekk også ut mitt 2003-intervju med sjefen sjæl, Mike Patton. Og hvis du savner eksvokalist Chuck Mosley, har han både ny plate og turné på gang.

Hva skjedde med System of a Down?

Da System of a Down spilte på Norwegian Wood i 2005, så det ut som verden lå for deres føtter, men så tok de en pause. En lang en.

De har riktignok spilt flere konserter siden 2011, men på platefronten må vi nøye oss med en stri strøm soloplater, prosjekter og soundtracks fra vokalist Serj Tankian. Nå sist musikken til thrilleren 1915.

Men her er litt mimring om bandets korte gullalder.

My interview with Lita Ford

Fredag 15. april gir Lita Ford ut albumet/tidsmaskinen Time Capsule, der hun lover å ta oss med tilbake til 1980-åra. Og i februar ga hun ut boka Living Like a Runaway.

Jeg intervjuet metalheltinnen for D2 til en større sak om kvinnelige rockemusikere  i 2009. Da var hun aktuell med albumet Wicked Wonderland, hennes første soloplate siden 1995, og gikk med planer om en realityserie om familien. Det endte dessverre i en bitter skilsmisse. 

Les en kortversjon av intervjuet på norsk her.

FOTO: SHADOWGATE/WIKIMEDIA COMMONS

WE vil ha mer

Hovseter-heltene WE passa aldri helt inn i Scandinavian Rawk-bølgen, men jeg tar dem med likevel.

Kan vi håpe på en ny plate, flere konserter? Hvis ikke synes jeg synd på deg som ikke fikk oppleve dem på scenen.

Ikke-legendarisk konsert 4: WE på Blå i 2004

WE, hvor ble det av dere i alt mylderet?

Her er min anmeldelse fra Blå 3. oktober 2004.

Nina Perssons frigjøring

Mandag 3. februar slipper Nina Persson Animal Heart, hennes første album under eget navn. Søndag 9. februar spiller hun på Rockefeller.

Frontkvinnen i The Cardigans har  tidligere gitt ut to album med sideprosjektet A Camp, og i dette 2001-intervjuet forteller hun hvordan hun følte seg frigjort av sidejobben. 

– Jeg følte meg som en slave, sa hun om perioden på tampen av 1990-årene.

Sjekk ut min 1995-intervju med The Cardigans her. Lunken konsertanmeldelse av A Camp her.

A Camp