Big Dada, søsterselskapet til Ninja Tune, fyller 20 år. Will Ashon dannet selskapet i 1997 for å gi et hjem til skrudd hiphop, grime og elektronika, og jubileet markeres med nye plater fra Young Fathers, King Geedorah, Zomby, Hype Williams, Sampa The Great, Visionist, WEN, Farai, EERA, Kai Whiston og Kutmah.
Og her følger mine Big Dada-anmeldelser.
Håper vi egentlig på et comeback for Antipop Consortium, som ga ut sin forrige album i 2009? Eller bør vi nøye oss med de to gode platene de ga oss?
Her er min anmeldelse av oppfølgeren til briljante Tragic Epilogue.
Dälek vender tilbake med albumet Asphalt For Eden fredag 22. april, deres første siden 2009.
Nå er duoen som besto av MC Dälek og co-produsent Oktopus blitt til en trio, bestående av Dälek, DJ rEk (platespillere) og Mike Manteca (sampler/effekter).
Her er mine anmeldelser av From Filthy Tongue of Gods and Griots (2002) og Abandoned Language (2007).
«Hvor blei det av Mr. Lif?» er kanskje ikke spørsmålet som har holdt deg våken om nettene, men plutselig deiset det inn en gladnyhet i innboksen:
Boston-rapperen har nå skrevet kontrakt med Mello Music Group, og de innleder samarbeidet med å gjenutgi det flotte 2002-albumet I Phantom.
Og her er mitt 2002-intervju med Lif.
Husker du The Majesticons og The Infesticons? Hjernen bak, rapperen Mike Ladd, er aktiv som bare det, og ga nylig ut Holding It Down: The Veterans’ Dreams Project, et samarbeid med pianisten og komponisten Vijay Iyer.
Det fikk meg til å grave arkivet, og jeg hadde faktisk glemt at jeg intervjua Ladd i 2003.
Nå har de begynt å gjenforene klubbkonsepter også. Betyr dette at min store drøm om en gjenforening av Kalvøyafestivalen ’96 eller Øyafestivalen ’99 er ett skritt nærmere virkelighet?
Uansett, lørdag 2. november vender Martin Bjørnersen og Gaute Drevdal tilbake med TomTomKlubb på Badstugata.
Da passer det fint å børste støv av denne 2002-saken, i anledning det da ferske klubbkonseptet. Dj-duoen snakket nok langt mer om electroclash da enn nå.
Fredag 5. oktober kommer undergrunnshelten El-P til Oslo og Sawol. I tillegg til glitrende soloplater, er El-P kjent som medlem i den banebrytende gruppa Company Flow, sjef for plateselskapet Definitive Jux og produsent for rappere som Cannibal Ox og Mr. Muthafuckin’ eXquire (som for øvrig varmer opp).
Her er mine anmeldelser av El Productos Fantastic Damage, FanDam Plus, Cannibal Oxtrumentals og I’ll Sleep When You’re Dead. Mer Def Jux-stoff finner du her.
Company Flows konsert på So What! i 1998 er for øvrig en av de beste, mest intense hiphopkonsertene jeg har vært på.
Står vi midt i en aldri så liten Def Jux-renessanse? Sjefen sjøl, El-P, er aktuell med både soloplate og produksjon på Killer Mikes R.A.P. Music-album, og sannelig er ikke Aesop Rock også tilbake med albumet Skelethon – hans første på fem år. En av låtene heter «ZZZ Top», og bare det er grunn nok for meg til å sjekke ut skiva.
I mellomtiden, et tilbakeblikk på 2001s flotte Labor Days og to finfine Def Jux-samlere. Men når får vi en gjenforening av Cannibal Ox og Company Flow?
Med albumet Deadringer etablerte RJD2 etablerte seg som et svært spennende bekjentskap innen instrumental hiphop. Torsdag 7. oktober spiller han på Blå, og her er mine anmeldelser.
Vast Aire og Vordul Megilah i Cannibal Ox leverte i 2001 en bauta av et album med The Cold Vein. Det forsvarer en fjerdeplass på min liste over 00-tallets beste «urbane» album.
Øyvind Holen 