Auxiliary på Blå 2000: Smalt er fett

En slags oppfølger til gårsdagens Oslo Jazzfestival-sak: Vinteren 2000 forente Blå, det engelske musikkmagasinet The Wire og plateselskapene Rune Grammofon og Smalltown Supersound krefter for å fremme den smale musikken.

Ut fra avisarkivet kan de se ut som klubbkonseptet bare holdt ut til påske samme år, kan det stemme?

Vinteren 2000 kom det engelske bandet Wire endelig på forsida av The Wire.

Les videre

Sondre Lerche anno 2001: Ikke skremt av platebransjen

Sondre Lerche annonserte nettopp karrierens mest omfattende norgesturné, med hittil 32 konserter fra 21. januar til og med 1. april.

Da passer det jo å legge ut mitt Faro Journalen-intervju fra 2001, med den da 18 år gamle platedebutanten. En annen versjon av samme intervju finner du her.

Les videre

Da Hellride håpet på opprykk

Scandinavian Rawk-uka, dag 2: Si hva du vil om musikken, men fantes det noe norsk band som var mer rock’n’roll enn Hellride i 1990- og 2000-åra?

Dette intervjuet er fra 2000.

Les videre

Gluecifer-katalogen

Gluecifer ser ut til å holde seg i den stadig mer eksklusive klubben «band som aldri kommer til å gjenforenes, selv om de kan» (andre medlemmer er ABBA, The Smiths og Hüsker Dü), men nå er Glue-katalogen gjenutgitt på Konkurs Productions, selskapet til gitarist Arne «Captain Poon» Skagen.

Så da blir det «Scandinavian Rawk»-uke på bloggen. Savner du Turboneger ligger de alt ute her, her, her og her. Mer Gluecifer her.

Les videre

Øyafestivalen og oslobølgen

Onsdag 6. august er det duket for den første Øyafestivalen på Tøyen, etter opphold på Kalvøya og i Middelalderparken.

Da passer det bra å legge ut denne 2003-saken, der Øyafestivalens Claes Olsen slo et slag for en musikalsk oslobølge. Har vi ikke fått den nå?

Mer om Øya 99 og Øya 02.

Les videre

Last Train-boka: Mitt bonusspor

Det er skrevet for få bøker om norsk utelivshistorie, men rett før jul kom boka om den gamle rockehora i Universitetsgata, Last Train. Jeg har aldri vært i nærheten av å være stamgjest, men samtidig er det slett ikke umulig at jeg har vært innafor dørene hvert eneste år siden 1992 eller deromkring.

Jeg tilhører nok fraksjonen som foretrekker Last Train i dens skranglete indiepopklær framfor den hardere flammerockhabitten sjappa tok på seg midt på 90-tallet etter at åndsfeller som Rockall og Headache stengte dørene, men heldigvis har LT aldri vært særlig ekskluderende eller endringsvillig. Du veit hva du får, og kanskje viktigst – hva du ikke får, og det er nok hemmeligheten bak den langvarige suksessen.

Her er mitt personlige bonusspor til boka, mine to profesjonelle møter med rockepuben: En Natt&Dag-artikkel, i anledning de nominerte til årets utested 1993 (konkurrentene var blant andre Headon, Teddy’s Softbar og Cosmopolite), og en Aftenposten Aften-reportasje om romjulskonsertene i 2003.

Les videre

Iggy and the Stooges: Evig «dum»

Endelig skal jeg få se Iggy Pop! Onsdag 11. august spiller Iggy and The Stooges til Øyafestivalen, og jeg feirer med denne artikkelen.

Les videre