Denne saken om crack og popkultur var jeg ganske godt fornøyd med, men jeg forsøkte samtidig å gape over veldig mye.
Jeg intervjua sosiologen Sudhir Venkatesh (filmatiseringa av boka Gang Leader for a Day er dessverre fortsatt i Limbo), gangstrapforskeren Eithne Quinn og krimforfatteren Dennis Lehane. Les hele intervjuet med sistnevnte her.
St. Louis ga oss først Nelly, så Chingy og deretter J-Kwon. 2004-hiten «Tipsy» står seg fortsatt, men J-Kwon hadde ikke så mye mer i ermet.
Etter fjerdealbumet J-Kwon (2010) har det vært ganske stille, men han dukka opp med en disselåt retta mot Pusha T og Odd Future i 2013.
I dag kan du lese mitt intervju med r&b-geniet The-Dream i D2.
Ikke hørt om ham? Da har du garantert hørt ham som låtskriveren Terius Nash, hjernen bak monsterhits som Justin Biebers «Baby» og Rihannas «Umbrella». Her kan du høre disse og fem andre låter, med bidrag fra folk som Nivea, Kanye West, Pusha T og R. Kelly.
Musikksynsing anno 2002, som handlet om The Neptunes, dancehall og singlelåter. I 2010 ser du Pharrell Williams fra The Neptunes på Midnattsrocken i Lakselv. Så verden går framover.
Året var 2002: Hiphopprodusentene regjerte hitlistene, måkte inn dollar og sto fram som trendsettere og lønnsadel i musikkbransjen. Åtte år senere er mye det samme, selv om vi fortsatt venter på Dr. Dres Detox, stjerneglansen til Timbaland og The Neptunes har falmet og Irv Gotti har ramla av lasset.
Jeg har tidligere kåret 2009s ti beste r&b-album og ti beste reggaeartister. Når jeg avslutter med å oppsummere hiphopåret 2009 må vi opp i 20 artister for å komme i mål.
Ettertanke etter fin anmeldelse i Aftenposten: Er det ikke litt trist at en 19-åring mener hiphop er dau som en sild, mens undertegnede 36-åring nesten finner mer glede enn noensinne i dagens hiphop?
