Lambchop: Stille som lam

Med det ferske albumet Flotus (hør det her), som utgis fredag, viser Lambchop at de fortsatt er ett av de mest interessante og nyskapende bandene som debuterte i 1990-årene.

Bare sammenlign synet på Kanye West i disse intervjuene med henholdsvis David Crosby og Lambchop-boss Kurt Wagner. 

Jeg intervjuet Wagner for Aftenposten Aften i 2001, og selve intervjuet ble delt i to. Her er begge sakene.

Lambchop kommer til Parkteatret søndag 26. februar.

Les videre

Mavis Staples: Tilbake til røttene

Mavis Staples slapp nettopp ep-en Your Good Fortune, som du kan høre eller kjøpe her.

Her er min anmeldelse av 2007-comebacket We’ll Never Turn Back, et samarbeid med Ry Cooder.

Les videre

En hyllest til samleplata

Er det plass til samleplata i streamingens tidsalder. Klart det, men nå til dags heter det vel «spilleliste».

Her følger en hyllest til den banebrytende samleren Nuggets, samt et knippe 2002-nyheter.

Les videre

Van Hunt: Afghan Whigs’ favorittsanger

The Afghan Whigs står igjen som ett av mine absolutte favorittband fra grunge-æraen, og når de nå vender tilbake med Do to the Beast, bandets første album siden 1998, ser jeg med glede at de har gravd r&b-artisten Van Hunt fram fra glemselen.

Så da er det på tide å sjekke ut hans to første album på nytt. Pass opp for referanseoverdoser.

Og hvor blei det egentlig av Van Hunt? EMI/Blue Note ga aldri ut tredjealbumet Popular [edithan ga det ut selv, på trass og kun digitalt, under navnet The Popular Machine], men i 2011 vendte Van Hunt tilbake etter nedturen med albumet What Were You Hoping For?

Kom tilbake til bloggen i morgen, for en annen glemt soulhelt.

Les videre

Soundtracks, dag 2: Hør en film

Soundtrack-uka, dag 2: Når filmmusikken har bedre holdbarhetsdato enn filmen.

Les videre

Da D’Angelo debuterte

I kveld skal jeg forhåpentligvis på min første D’Angelo-konsert (nei, jeg var ikke på Quart i 2000). I den anledning har jeg spadd opp min Klassekampen-anmeldelse av 1995-debuten Brown Sugar, som jeg den gang karakteriserte som svært lovende – om enn litt kjedelig.

Voodoo er jo mesterverket, men det var Brown Sugar som virkelig satte fart i bølgen av retrosoul, eller neosoul, midt på 90-tallet. For meg var den en «slow grower», som hadde vokst seg langt større da jeg seinere anmeldte debutplatene til Maxwell og Erykah Badu (legger ut de i morra). Les mer om bakgrunnen for amneldelsen over på Jubel.

Fun fact: D’Angelo ble anmeldt sammen med platene til L.V. og Raw Stylus. Hvem husker dem i dag?

Les videre

Martin Hagfors’ favoritter

Torsdag 3. november feirer Martin Hagfors sin andre soloplate, I Like You, med konsert på Mono. Hagfors forbindes som regel med countryrock og kritthvite singer/songwritere, men hjertet hans banker også hardt for soul og rhythm’n’blues. Vi ba ham trekke fram fem favorittlåter.


FOTO: KIM HIORTHØY

Les videre

Candi Statons strålende comeback

Candi Staton spiller på Cosmopolite lørdag 30. april. Her er min anmeldelse av den fabelaktige comebackskiva His Hands, der hun fikk hjelp av Will Oldham,  Lambchop og Damon Albarn.

Les videre

Opaque: Kjekkasen fra Furuset senter

Opaques Gourmet Garbage (2001) er på min topp 5-liste over tidenes beste norske hiphopalbum, og når Furuset-rapperen endelig stikker hodet fram igjen, står gjesteverset på Jesse Jones‘ «Fra blokk til blokk» igjen som et av høydepunktene på 12 blokker og 1 vei inn.

Mens vi venter på mer fra «Mae» og Loudmouf Choir, her er mitt 2001-intervju. Ikke glem: Det nytter ikke å komme å være kjekkas på Furuset Senter!

Les videre

DJ Premier i Oslo

Fredag 3. desember spiller DJ Premier på Livingroom i Oslo. Her er min anmeldelse av hans helt greie miks-cd The Kings of Hiphop, og les også mitt 1995-intervju med hans avdøde makker Guru i Gang Starr.

Les videre