Lambchop: Stille som lam

Med det ferske albumet Flotus (hør det her), som utgis fredag, viser Lambchop at de fortsatt er ett av de mest interessante og nyskapende bandene som debuterte i 1990-årene.

Bare sammenlign synet på Kanye West i disse intervjuene med henholdsvis David Crosby og Lambchop-boss Kurt Wagner. 

Jeg intervjuet Wagner for Aftenposten Aften i 2001, og selve intervjuet ble delt i to. Her er begge sakene.

Lambchop kommer til Parkteatret søndag 26. februar.

Les videre

Mavis Staples: Tilbake til røttene

Mavis Staples slapp nettopp ep-en Your Good Fortune, som du kan høre eller kjøpe her.

Her er min anmeldelse av 2007-comebacket We’ll Never Turn Back, et samarbeid med Ry Cooder.

Les videre

En hyllest til samleplata

Er det plass til samleplata i streamingens tidsalder. Klart det, men nå til dags heter det vel «spilleliste».

Her følger en hyllest til den banebrytende samleren Nuggets, samt et knippe 2002-nyheter.

Les videre

Van Hunt: Afghan Whigs’ favorittsanger

The Afghan Whigs står igjen som ett av mine absolutte favorittband fra grunge-æraen, og når de nå vender tilbake med Do to the Beast, bandets første album siden 1998, ser jeg med glede at de har gravd r&b-artisten Van Hunt fram fra glemselen.

Så da er det på tide å sjekke ut hans to første album på nytt. Pass opp for referanseoverdoser.

Og hvor blei det egentlig av Van Hunt? EMI/Blue Note ga aldri ut tredjealbumet Popular [edithan ga det ut selv, på trass og kun digitalt, under navnet The Popular Machine], men i 2011 vendte Van Hunt tilbake etter nedturen med albumet What Were You Hoping For?

Kom tilbake til bloggen i morgen, for en annen glemt soulhelt.

Les videre

Soundtracks, dag 2: Hør en film

Soundtrack-uka, dag 2: Når filmmusikken har bedre holdbarhetsdato enn filmen.

Les videre

Da D’Angelo debuterte

I kveld skal jeg forhåpentligvis på min første D’Angelo-konsert (nei, jeg var ikke på Quart i 2000). I den anledning har jeg spadd opp min Klassekampen-anmeldelse av 1995-debuten Brown Sugar, som jeg den gang karakteriserte som svært lovende – om enn litt kjedelig.

Voodoo er jo mesterverket, men det var Brown Sugar som virkelig satte fart i bølgen av retrosoul, eller neosoul, midt på 90-tallet. For meg var den en «slow grower», som hadde vokst seg langt større da jeg seinere anmeldte debutplatene til Maxwell og Erykah Badu (legger ut de i morra). Les mer om bakgrunnen for amneldelsen over på Jubel.

Fun fact: D’Angelo ble anmeldt sammen med platene til L.V. og Raw Stylus. Hvem husker dem i dag?

Les videre

Martin Hagfors’ favoritter

Torsdag 3. november feirer Martin Hagfors sin andre soloplate, I Like You, med konsert på Mono. Hagfors forbindes som regel med countryrock og kritthvite singer/songwritere, men hjertet hans banker også hardt for soul og rhythm’n’blues. Vi ba ham trekke fram fem favorittlåter.


FOTO: KIM HIORTHØY

Les videre