Magnus Tingsek ga nylig ut sitt sjette album, Amygdala. Jeg blei ikke så veldig imponert da han slo gjennom med andreplata World of Its Own i 2006.
Stikkord: D’Angelo
Du har vel sjekket ut hva Jubel.fm mener er 2014s 50 beste album, mixtapes og EP-er?
Under følger uansett min egen topp 20-liste, men først: De ti beste albumene som ingen i juryen stemte på, heller ikke jeg.
Etter gårsdagens Van Hunt-post: Hvor blei det av Detroit-sangeren Dwele?
Svar: Dwele forsvant aldri, selv om han ble droppa av Virgin. Han har gitt ut tre indie-album, som alle har kommet seg inn på Topp 10 på Billboards r&b-liste, sist 2012s Greater Than One, samt gjort låter med både Kanye West, DJ Quik og Big Sean.
Kategorier
Bleik soul med James Blake
En oppfølger til gårsdagens D’Angelo-post: Mine anmeldelser av debutplatene til Erykah Badu og Maxwell i Klassekampen. Bonus: Tony! Toni! Toné! og Adriana Evans.
Pressebildet som forsvant: I 1997 hadde plateselskapet Universal ett – 1 – papirbilde av Erykah Badu. Jeg fikk låne det, mot at jeg dyrt og hellig lovet å levere det tilbake. Men desken i Klassekampen klarte såklart å rote det bort. Slik var det da!
I kveld skal jeg forhåpentligvis på min første D’Angelo-konsert (nei, jeg var ikke på Quart i 2000). I den anledning har jeg spadd opp min Klassekampen-anmeldelse av 1995-debuten Brown Sugar, som jeg den gang karakteriserte som svært lovende – om enn litt kjedelig.
Voodoo er jo mesterverket, men det var Brown Sugar som virkelig satte fart i bølgen av retrosoul, eller neosoul, midt på 90-tallet. For meg var den en «slow grower», som hadde vokst seg langt større da jeg seinere anmeldte debutplatene til Maxwell og Erykah Badu (legger ut de i morra). Les mer om bakgrunnen for amneldelsen over på Jubel.
Fun fact: D’Angelo ble anmeldt sammen med platene til L.V. og Raw Stylus. Hvem husker dem i dag?
De to offisielle studioalbumene til Ol’ Dirty Bastard cruiset inn på Jubel.fms Topp 24-liste. Her er mine anmeldelser av etterlatenskapene.
Torsdag 24. mars spiller Common igjen på Rockefeller. Personlig må jeg innrømme at jeg har slitt med å like det rapperen har gjort etter mesterlige Like Water For Chocolate (2000), og for meg begynte nedturen med ellers hyllede Electric Circus. [Edit: Konserten er avlyst.]
Som om jeg ikke brukte nok hjernekapasitetet på å oppsummere 2009 innen r&b, reggae, hiphop og rock, så ba Kingsize.no plutselig om min liste over tiårets beste «urbane» album (altså innen hiphop og r&b). Slik ble lista:
Er The Element of Freedom Alicia Keys’ beste plate? Eller er det fortsatt The Diary of Alicia Keys? Aftenposten er i alle fall helt på trynet, mens Dagsavisen og Dagbladet er på sporet. Her er uansett min anmeldelse av debuten, med tittelen «En stjerne er født».
Øyvind Holen 