Henda i været alle som husker de helt ålreite emorockerne Hell Is For Heroes (2000-08) og Vendetta Red (1998-2006), sistnevntes gjenforening førte til to EP-er i 2013.
Et hyggelig gjenhør, ikke minst The Neon Handshake.
Stikkord: Deftones
Kategorier
Min Quart
Onsdag 22. juni kl. 19 er det sleppefest for Arvid Skancke-Knutsens bok Quart: Frihetens øyeblikk på Kulturhuset i Oslo.
Jeg svarte på noen spørsmål om Quart, noe kom med, men på egne bein blei det en grei oppsummering av mine fire somre på Quartfestivalen: Som festivalgjest i 1995 og 1996, og Dagsavisen-journalist i 2001 og 2002.
Etter gårsdagens System of a Down-mimring føles det riktig å gå tilbake til Faith No More, som jeg lenge hadde på den stadig kortere lista mi over band som ikke kommer til å gjenforenes.
Den gang ei, for de begynte å spille sammen igjen i 2009 og i 2015 kom attpåtil albumet Sol Invictus, så denne samleplata ble likevel ikke svanesangen (og fulgt opp av ytterligere fem samleplater).
Sjekk også ut mitt 2003-intervju med sjefen sjæl, Mike Patton. Og hvis du savner eksvokalist Chuck Mosley, har han både ny plate og turné på gang.
Da System of a Down spilte på Norwegian Wood i 2005, så det ut som verden lå for deres føtter, men så tok de en pause. En lang en.
De har riktignok spilt flere konserter siden 2011, men på platefronten må vi nøye oss med en stri strøm soloplater, prosjekter og soundtracks fra vokalist Serj Tankian. Nå sist musikken til thrilleren 1915.
Men her er litt mimring om bandets korte gullalder.
Søndag 4. november spiller Katatonia, et av svenskenes seigeste og mest særpregede metalband, på John Dee. Her er mine anmeldelser av Viva Emptiness og The Great Cold Distance.
Tirsdag 28. juni debuterer Linkin Park omsider på norsk jord, nærmere bestemt på Hovefestivalen. Da jeg så dem på Reading-festivalen sommeren 2003 leverte de stor underholdning, men anmeldelsen av remiksplata Reanimation er det eneste jeg har skrevet om amerikanerne. Men sjekk ut denne saken om numetal for mer.
Bassist Chi Cheng ligger fortsatt i koma, og albumet Eros endte på søppeldynga. Likevel er Deftones tilbake med Diamond Eyes, og det gir meg anledning til å publisere Deftones-bildene mine fra Quart 2001.
Den ignoreres av musikkpressen, overses av radiostasjonene og hates intenst av de «genuint musikkinteresserte», men numetal nekter å forsvinne.
KORN
Øyvind Holen 