Saken «En coversak» – om norske plateomslag – ble skandaløst nok ikke en coversak i D2.
Jeg har tidligere lagt den ut på bloggen i en «director’s cut»-utgave, her er versjonen som var på trykk.
Saken «En coversak» – om norske plateomslag – ble skandaløst nok ikke en coversak i D2.
Jeg har tidligere lagt den ut på bloggen i en «director’s cut»-utgave, her er versjonen som var på trykk.
Gåte er tilbake: Fredag 6. oktober kommer «Stolt solvår», deres første nye sang på tolv år – etterfulgt av ep-en Attersyn i november og album i april. Og fredag 16. februar spiller de på Rockefeller.
I 2017 er Gåte en trio, bestående av søsknene Gunnhild og Sveinung Sundli og gitarist Magnus Børmark – utfylt med Jon Even Schärer (trommer) og Mats Paulsen (bass) på konserter.
Jeg trodde ikke jeg hadde skrevet stort om gruppa, men en sjekk i arkivene viser at jeg intervju gruppa i 2004 – noe jeg helt hadde glemt.
Det begynner å ligne en Agatha Christie-roman: Artistene i platesamlinga mi forsvinner en etter en, i den rekkefølgen jeg kjøpte platene.
I 2009 døde Michael Jackson, i 2013 fulgte Lage Fosheim og Eivind Rølles i The Monroes, og i går døde George Michael. Dessuten var Prince og Jokke tidlige favoritter, Whitney Houstons Saving All My Love For You en av de første sjutommerne jeg kjøpte, jeg hadde David Bowies Let’s Dance på opptakskassett og drømte om å bli like god på gitar som Stevie Ray Vaughan.
La det stoppe der. Lev lenge og vel, Vazelina Bilopphøggers, Frankie Goes To Hollywood, Depeche Mode, Alphaville, Tears For Fears, Dire Straits, A-ha, Madonna, The Police, Simple Minds, ZZ Top, Eurythmics, Kate Bush, Huey Lewis, Judas Priest, deLillos, Janet Jackson og hele Genesis.
Jeg bidrar i mitt aller første julehefte, Gyldendals nyskapning Julefortellinger, der jeg har laget den seks sider lange tegneserien «Juleheftenes historie» i samarbeid med Tore Strand Olsen.
Jepp, dette er nærmest et bonuskapittel til boka vår, Tegneserienes historie.
Hva var den beste Gluecifer-konserten? Umulig spørsmål, men når skal Biff Malibu gjenforene bandet? Skal Penthouse Playboys få beholde jula aleine?
Her er min anmeldelse av julekonserten i 2004.
Trang Fødsel er tilbake, og som vanlig overgår plateanmelderne seg selv i å komme opp med giftige karakteristikker – med et hederlig unntak for Dagsavisens Geir Rakvaag. Jeg må nok innrømme at jeg også var giftig i mine to anmeldelser av bandet vi musikkjournalister elsker å hate: «Mannen høres jo ut som en psykopatisk Finn Kalvik på en overdose lykkepiller.»