En hyllest til samleplata

Er det plass til samleplata i streamingens tidsalder. Klart det, men nå til dags heter det vel «spilleliste».

Her følger en hyllest til den banebrytende samleren Nuggets, samt et knippe 2002-nyheter.

Sebadoh er tilbake

Lou Barlow vil alltid være en av mine store helter, og jeg har tidligere hyllet ham her. Men når Sebadoh mandag 16. september vender tilbake med Defend Yourself, deres første album på 14 år, fant jeg ut at jeg hadde klart å lure inn Sebadoh i VG i 1996.

Det er faktisk første og siste gang noen har skrevet om bandet i VG, selv om albumet The Sebadoh debuterte på en knallsterk 34. plass på VG-lista i 1999.

Hiphop og gitarsoloer

Inspirert av gårsdagens post om SCN og deres arbeid med gitarhelt Knut Schreiner, en pen bukett vellykkede gitarsoloer innen hiphopen.

En liten hyllest til Pavement

Torsdag 12. august skal jeg se mine gamle helter Pavement igjen, for første gang på 18 år! Ja, du leste riktig. Jeg se dem første og siste gang på Alaska i 1992 (jeg så riktignok Stephen Malkmus på John Dee). Jeg har aldri skrevet om gruppa, men har anmeldt to soloprosjekter til terningkast 6 (til sammen).

En liten hyllest til Buffalo Tom

Buffalo Tom dukket opp som lillebroren til Dinosaur Jr., og hadde fortjent et større gjennombrudd med Let Me Come Over (1992). Bra saker, men jeg fikk dessverre bare anmeldt deres lunkne comebackalbum fra 2007.

En liten hyllest til Lou Barlow

Fredag 28. mai skal jeg se Dinosaur Jr. og Built To Spill på Sentrum Scene. Som vanlig har jeg knapt skrevet et ord om mine største helter, og slik også denne gangen. Det nærmeste jeg har kommet er anmeldelse av J Mascis’ andre soloplate og to anmeldelser av Dinosaur-bassist Lou Barlow (en annen helt).

Dirty: Sonisk høydepunkt

Grunge eller ikke grunge, det er spørsmålet. Uansett, konserten med Sonic Youth og Pavement på Alaska i 1992 står igjen som kanskje det aller største øyeblikket i min grungeperiode. Min 2003-anmeldelse av deluxeutgaven av Dirty kan være preget av dette.

Mark Lanegan: Grungens hellige ånd

Grungeuka, dag 2: Med sine soloplater og arbeid med gruppene Screaming Trees og Queens of the Stone Age har Mark Lanegan vist seg som en av sjangerens seigeste og sterkeste stemmer.

Grønsjrocken lever

Grungeuke på bloggen, i anledning fredagens Dinosaur Jr.-konsert. Denne teksten skrev jeg i Ny Tid, i forbindelse med Kurt Cobains 40-årsdag i 2007.

20 skiver jeg elsker

Her er den endelige teksten jeg skrev til boka 111 skiver vi elsker, med en topp 10-liste som har est ut til 20. Intet av dette endte opp i boka, bare den første topp 10-lista.