Jeg har skrevet forordet i Donald Duck & Co: De komplette årgangene – 1981 del VII, nærmere bestemt «Hvordan Donald Duck & Co ga oss nye matvaner».
Det bringer nå totalen opp i sju forord i denne bokserien, noe jeg tror må være norsk rekord.
Jeg bidrar med en oppdatert versjon av mitt D2-intervju med Donald-forfatter Gaute Moe i boka Norsk Donald 7: Enig og tro til Donald faller.
Saken heter «Norsk mester i Donald», og Moe har faktisk skrevet mer enn halvparten av alle de nesten 700 Donald-historiene der nordmenn har vært involvert på tekst eller tegning.
Boka er for øvrig en veldig fin samling med norske Donald-historier, der de fleste serieskaperne får litt velfortjent shine. Mer om Norge og Donald finner du i Donald-landet.
Bergen bibliotek har publisert en liten sak om Donald Duck og Donald-litteraturen, der min Donald-landet blir avlagt en visitt.
«Mye er skrevet om Donald opp gjennom tidene, og en av Norges største Donald-fans, Øyvind Holen, har skrevet en hel liten bok om den matroskledde anda. Den heter Donald-landet og går rett og slett i dybden av språket, politikken, Donaldismen, kapitalismen, og mye mer, som alt kan relateres til Donald og Andeby», skriver bibliotekar Vibeke Garrod.
Jeg skriver om det symbiotiske og lettere mystiske forholdet mellom Marve Fleksnes og Donald Duck i Donald Duck & Co: De komplette årgangene – 1980 del IV.
Lagersjefen og sliteren på margarinfabrikken har aldri møttes, men de lever i parallelle universer der historiene deres en sjelden gang krysser hverandre.
Andre utgivelse i bokserien Norsk Donald er her, og den har fått undertittelen «På godt norsk!».
Og jeg har skrevet en – ukreditert – tekst om «Donald-språket», der jeg spesielt retter blikket mot Carl Barks-historien «The Not-so-Ancient Mariner» (1966) og Samuel Taylor Coleridges episke dikt «The Rime of the Ancient Mariner» (1798).
Du vet, det som går omtrent slik: «Jeg føler skjebnen true / For med min pil og bue / Jeg skjøt en albatross».
Onsdag 6. november hadde jeg den gleden å få intervju selveste Don Rosa på Serieteket i Oslo. Arild Midthun, Knut Nærum og Tormod Løkling var også med på moroa, og hele seansen blei filma.
Men hva opptakene skal brukes til, veit jeg ikke.
Jeg har for øvrig møtt Rosa én gang tidligere, da jeg intervjua ham tidlig i 1990-åra. Jeg har ikke lagt det ut på bloggen, men her kan du lese om «streiken» hans i 2002 og flere anmeldelser, mens ur-verkene hans fra 1970-åra blir omtalt her.
Og glem ikke min egen Donald-landet, som fortsatt er å oppdrive.
For femte gang har jeg skrevet forord til bokserien Donald Duck & Co: De komplette årgangene, og denne gangen er det personlig.
1977 var året jeg begynte å få Donald-bladet fast hver uke, og i denne boka skriver jeg nærmere om hvordan jeg ble fanget av journalistikken på grunn av Donald Duck. Her er ingressen:
«Donald Duck lærte meg å lese da jeg var fire år gammel, men beseglet også yrkesveien min kort etter, da min journalistpappa begynte å bruke meg som researcher for sine saker fra Andeby.»
Og her finner du mye mer Donald-stoff.
Her er de fire tipsene jeg hosta opp da VG-siden Familieklubben spurte meg om å anbefale «tegneserier som funker på barn». Hele saken finner du her.
Duck Tales er på tv, Donald Duck & Co fyller 70 år og er i nyhetene, klart vi trenger anda i årets julekalender også.
Og du har vel skaffa deg boka mi, Donald-landet?
Disse anmeldelsene stammer fra 70-årsjubileet til Donald i 2004.
Øyvind Holen 