Her er teksten fra årets tegneserieanbefalinger i D2, befolket av gamle gubber, kåte kvinner og blodtørstige vikinger.
Her er teksten fra årets tegneserieanbefalinger i D2, befolket av gamle gubber, kåte kvinner og blodtørstige vikinger.
Her er alle de åtte bøkene jeg tipsa om i D2 tidligere i desember. Alle er utgitt på norsk i høst, med unntak av Arsène Schrauwen – som kom på vårparten.
Eldre tips i samme gata finner du her.
Skal du gi julegave til meg, har No Comprendo Press levert kandidater i 25 år. I år ønsker jeg meg Bendik Kaltenborns Tegning, form og farge og Anna Fiskes Trær jeg har møtt.
Denne saken skreiv jeg i anledning tiårsjubileet i 2002 – director’s cut-utgaven finner du her.
Eirik Andreas Vik har lenge vært en av vestlandets mest lovende serieskapere, og er aktuell med juleheftet Arild og Kjøpesenternissen. Er det for øvrig noen av de ivrige julehefteanmelderne som har snappet opp denne? Jeg har bare sett den på Tronsmos bestselgerliste.
Her er min anmeldelse av heftedebuten.
Donald Duck & Co er nede i 35.000 i opplag (debutnummeret fra 1948 hadde 40.000 i opplag på grunn av papirrasjonering), tegneserien Amuletten troner på fem av de 15 plassene på bokhandlernes bestselgerlistene og Egmont har begynt å gi ut både DCs Earth One-serier og Fantomet-bladene fra 1964 på nytt.
Det er mye interessant med tegneseriemarkedet i 2017, og i den anledning vier jeg bloggen til årene jeg hadde mulighet til å oppsummere tegneserieåret i Bergens Tidende. Først ut: 2003.
[Oppsummeringa for 2002 har jeg lagt ut tidligere, den finner du her.]
Jeg er såpass frekk at jeg velger å anbefale min egen Tegneserienes historie, laget i samarbeid med Tore Strand Olsen, som julepresang i år også.
Om ikke mine ord er overbevisende, så kanskje den danske tegneserieeksperten Rikke Cordtsen kan overbevise deg? Her er hennes ferske anmeldelse fra tidsskriftet Ekfrase.
Bestill boka i nærmeste bokhandel eller direkte fra forlaget.
Og ikke glem «bonuskapittelet» i årets Julefortellinger-julehefte.
Nå har også Oslo og Stavanger fått sine egne myldrebøker.
Sex, bannskap, drittslenging og Thailand-vitser førte til Rocky-sensur i Sverige. Serien er ikke alene.
Dette er en tidligere upublisert versjon av en sak jeg skrev jeg for det norske Rocky-magasinet i 2006, men der det meste om norske forhold endte opp med å bli erstattet av en sekvens om The Comics Code og amerikansk selvsensur. Sammenlign med versjonen som ble trykket ved å trykke på bildene av sidene øverst og nederst i saken.
Les også om da amerikanske avistegnere ble drapstruet for sine tegninger om 11. september 2001.
Saken om hvorfor ingen lar seg provosere av Pondus kan også sjekkes ut (skrevet før kannibalvitsene i Rutetid skapte debatt), for ikke å snakke om Tintin og rasismedebatten.