Øyvinds julekalender, luke 3: Michel Rabagliati

Er Michel Rabagliati den mest undervurderte serieskaperen i Drawn & Quarterly-stallen?

Slowreading med Seth

Da jeg la ut min store sak om sakprosa i tegneserieformat forrige ute ble jeg klar over at jeg aldri har skrevet noe skikkelig om Seth, selv om jeg har lest ham siden første nummer av hefteserien Palookaville kom ut i 1991.

Han laget bølger i det vesle miljøet med selvutleverende og selvbiografiske tegneserieskapere i Nord-Amerika med den løgnaktige selvbiografien It’s A Good Life If You Don’t Weaken, som viste seg å være en oppdiktet historie med seg selv i hovedrollen.

Glemt antologi 17: Drawn & Quarterly

I dag er canadiske Drawn and Quarterly ett av verdens mest kvalitetsbevisste tegneserieforlag, men det var også navnet på forlagets antologi.

De første heftene, utgitt 1990-1992, var svært viktige for min tegneserieinteresse, og her er mine anmeldelser av to senere forsøk, som rettet seg inn mot bokhylla.

Lenge leve Optimal Press, del 2

Jeg følger opp gårsdagens post om det flotte svenske tegneserieforlaget Optimal Press med å legge ut mine Optimal-anmeldelser. Og skammelig nok har jeg bare skrevet disse tre. Skjerpings!

Øyvinds julekalender, luke 16: Mummitrollet

Er tegneserien den beste versjonen Tove Jansson laget av Mummitrollet? Mye tyder på det.

Øyvinds julekalender, luke 21: Anders Nilsen

Med serieromanen Dogs and Water etablerte norsk-amerikaneren Anders Nilsen seg som en stigende stjerne i Tegneserie-USA.

Mangaklassiker 2: Yoshihiro Tatsumi

Manga spessial, dag 9: Novellene til Yoshihiro Tatsumi la grunnlaget for voksensjangeren gekiga. Les mer om dem her.

Tintin i alle kanaler

Mens vi gruer oss til Steven Spielberg og Peter Jacksons kommende Tintin-film i 2011, er Egmont i ferd med å gjenutgi alle de klassiske albumene i ny og påkostet praktutgave. Det er bare seks år siden forrige påkostede praktutgave, så stakkars deg om du bare mangler et par album i samlinga eller bare har lyst til å teste ut Tintin på tenåringen i familien.

Gå ikke glipp av Monsieur Jean

«Stor og deilig fortellerkunst,» skriver kollega Morten Harper i Dagens Næringsliv om den etterlengtede norske oversettelsen av den franske tegneserien Monsieur Jean. Det er bare å samtykke.

Kunstnerisk selvskading

Finnes det noen nålevende kunstnere der spriket mellom talent og selvfølelse er større enn hos amerikaneren Chris Ware?