Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Siden den første Pondus-boka ble utgitt i 2001 har stripesamlinger toppet de norske bestselgerlistene, i høst kommer Pondus-bok nr. 15, Nemi-bok nr. 12, Kollektivet-bok nr. 11, Lunch-bok nr. 3 og Rutetid–bok nr. 3.
Men er det noen som anmelder disse bøkene, eller har litteraturredaksjonen gått i Terje Stemland-fella? Aftenpostens litteraturredaktør slo i 2003 lakonisk fast «det gjør jo Hvem Hva Hvor også» da jeg påpekte at Frode Øverlis Pondus solgte mest bøker den høsten.
Jeg mener det ikke er riktig å overse disse bøkene, for dette er snakk om forfatterskap, ja til og med livsverk, i stadig utvikling. Det er ikke den samme boka som utgis hvert år. Og «alle» anmelder jo juleheftene.
Her er mitt forsøk på å oppsummere humorhøsten 2006.
Sex, bannskap, drittslenging og Thailand-vitser førte til Rocky-sensur i Sverige. Serien er ikke alene.
Dette er en tidligere upublisert versjon av en sak jeg skrev jeg for det norske Rocky-magasinet i 2006, men der det meste om norske forhold endte opp med å bli erstattet av en sekvens om The Comics Code og amerikansk selvsensur. Sammenlign med versjonen som ble trykket ved å trykke på bildene av sidene øverst og nederst i saken.
Les også om da amerikanske avistegnere ble drapstruet for sine tegninger om 11. september 2001.
Saken om hvorfor ingen lar seg provosere av Pondus kan også sjekkes ut (skrevet før kannibalvitsene i Rutetid skapte debatt), for ikke å snakke om Tintin og rasismedebatten.
Denne er like aktuell i dag som da jeg skreiv den i 2005: De nye norske juleheftene danker ut de gamle traverne, men flere serieskapere faller for fristelsen av å hvile på sine laurbær. Mer om juleheftenes historie her.
De årlige bøkene med stripeserier som Pondus, Nemi, Eon, M og Kollektivet er nesten blitt like sikre ritualer som juleheftene. Frode Øverli leder an med den ellevte Pondus-boka, 11 i hatten, og jeg feirer med denne teksten fra arkivene.
Når man en gang i framtida vil vite hvordan hverdagslivet i Norge var rundt tusenårsskiftet vil man gå til tegneseriene for svar.
I dagens nummer av D2 forteller Mads Eriksen hvorfor han ikke har tegnet noen nye «M»-striper i løpet av det siste halvåret. Han ble rett og slett utbrent av det daglige deadlinemaset. Han er ikke den eneste som har slitt.
FAKSIMILE FRA D2 11/9-2009
I anledning Lars Lauviks Eon-blad: Et tilbakeblikk på noen av mine anmeldelser av Eon, Wildlife og Oppgulp. Jeg nevner Berke Breathed bare sju ganger.
Lars Lauvik har fått sitt eget blad, men du trenger ikke å være fan for å kjøpe Eon. For blant biseriene finner vi den glitrende spanske krimserien Blacksad og den svarte humoren i Kamikazekaninene.
I dag dominerer stripeserier som Pondus, Nemi, Kollektivet, M og Eon den norske tegneseriebransjen. Alle står i dyp takknemlighetsgjeld til rølpehumoren i Norsk MAD og Pyton. Fredag 23. mai kl. 20.30 hyller Oslo Comics Expo avdøde Pyton (1986-1996), og her er Pyton-relaterte anmeldelser til glede for nye lesere.
Dagbladet feirer nå ti år med gjesteserier. Vil du vite mer om bakgrunnen for disse seriene, har jeg lagt ut disse tekstene jeg skrev i forbindelse med en utstilling på Avistegnernes Hus sommeren 2003.