Samora-intervjuet: Norsk hiphop i historiebøkene

Rett før jul publiserte magasinet Samora et stort intervju med meg om boka Nye hiphophoder, ført i pennen av Endre Dalen.

Nå har jeg fått lov av Endre å publisere hele intervjuet her på bloggen, og det passer også bra som oppvarming til Bylarm-arrangementet der Audun Vinger, forfatter Zeshan Shakar og meg selv skal snakke om «hiphop og den nye bindestreksnordmannen» på Bylarm, et tema som både gjennomsyrer Tante Ulrikkes vei og Nye hiphophoder.

Fun fact: Tre av artistene fra Nye hiphophoder bor i Tante Ulrikkes vei i dag.

Du kan lese en noe forkorta utgave av første kapittel i boka her.

Hkeem i D2

Norskafrikanske artister gjør seg stadig mer bemerket på hitlister og konsertscener, og jeg har intervjua neste generasjon i dagens D2: Hkeem, Snow Boyz, Myra, Eben Jr., Lillian Halima, J-Zino og ZadeKing.

I 2003 skrev VG at «en helt ny generasjon ‘norske’ musikere er i ferd med å ta over». Da hadde avisa samla rundt 20 artister med «fremmedetnisk» bakgrunn (inkludert Don Martin), med rappere som Karpe Diem, Equicez og Madcon i spissen.

Sjekk ut min spilleliste nedenfor, der jeg har samla hele 50 norske artister med afrikanske røtter.

Og ikke nok med det: Hkeem fra Stovner får selskap av en diger sak om Oslos drabantbyer i samme nummer. D2 Stovner Spessial altså.

Hiphophistorie på Rockefeller: Runde 2

Lørdag 14. januar følger Juicy opp fjorårsuksessen Norsk hiphophistorie – live med en ny massemønstring på Rockefeller.

DJ Herkules og undertegnede er konferansierer i år, og i den anledning har jeg begått følgende oppsummering av hiphophistorien så langt – med spilleliste.

Den lange versjonen finner du her.

Lil’ Flip gir seg ikke

Texas-rapperen Lil’ Flip har ikke vært relevant siden Lille Philip covret «Game Over (Flip)», men han gir seg ikke – og er nå aktuell med albumet El Jefe.

Men i 2004 var det stas med Flip! Her er min anmeldelse av U Gotta Feel Me. Og sjekk ut bølgen av Texas-plater som fulgte.

Sjekk også debuten, en gjenganger på lister over tidenes plateomslag innen hiphop.

Øyafestivalen og oslobølgen

Onsdag 6. august er det duket for den første Øyafestivalen på Tøyen, etter opphold på Kalvøya og i Middelalderparken.

Da passer det bra å legge ut denne 2003-saken, der Øyafestivalens Claes Olsen slo et slag for en musikalsk oslobølge. Har vi ikke fått den nå?

Mer om Øya 99 og Øya 02.

Norsk hiphop 1998-2013: Intervju i Gaffa

Hedersmann Christian Teisnes skriver om norsk hiphops 15 siste år i nyeste nummer av Gaffa, og jeg var blant kildene.

Les selve saken på s. 36-37 her, og så kan du fylle ut med director’s cut-versjonen av min bit under. Jeg kårer dessuten de fem viktigste hiphopplatene fra 1998 og fram til i dag (så derfor ingen B.O.L.T. Warhead eller Top Notch).

Hva jeg ikke fikk sagt om Karpe Diem i Morgenbladet

Fredag 5. juli var jeg en av kildene i Morgenbladets sak om Karpe Diem, men det var ikke stort jeg fikk sagt. Her alle sitatene som endte opp på klipperommet, til glede for spesielt interesserte.

Norsk rap: Lokalpolitikk på gateplan

«Rap og politikk spessial», uke 4: Denne saken om norsk hiphop og politikk skrev jeg for tidsskriftet Minerva i 2004, på oppdrag fra Høyre-politiker og hiphopentusiast Torbjørn Røe Isaksen.

Mer om politisk hiphop her , her og her. Neste uke: Hiphop etter 11. september.

Asfaltblues med Equicez

Endelig er Equicez tilbake med oppfølgeren til 2003s debutalbum State of Emergency * Generation Equiz, som vel fortsatt konkurrerer med Sissy Wish om å ha blitt tildelt flest seksere fra norske musikkjournalister. Equicez fikk tolv seksere, deriblant fra undertegnede.

Fredag 3. mai utgis Stage of Extinction * Force Majeure, og her er min anmeldelse av debuten.

Hiphop-knockout på Rockefeller og Sentrum

Det er svært gode tider for norsk hiphop: Klovner i Kamp fyller Sentrum Scene 20., 21. og 27. september, mens Karpe Diem følger opp med tre kvelder på Rockefeller, henholdsvis 17. 18. og 19. oktober.

Da passer det å mimre om tida da det måtte et samlet Hiphop-Norge til for å få fylt opp Rockefeller, arrangementer som Norwegian Hood og 1st Round Knockout – som jeg skrev følgende om i 2005.