1997-festivalen: Janet Jackson

Bloggen tar opp tråden fra fjorårets 1996-festival, og konser i dagene som kommer på album som feirer 20-årsjubileum i 2017.

Først ut: Janet Jacksons mesterverk The Velvet Rope.

Les videre

Ikke-legendarisk konsert 2: Alicia Keys i Spektrum

Les videre

Oversett artist 14: Meshell Ndegeocello

Meshell Ndegeocello har nettopp gitt ut sitt ellevte soloalbum, Comet Come To Me.

Hvis du fortsatt bare har hørt 1993-debuten Plantation Lullabies er det kanskje på tide å komme seg videre. For eksempel med Cookie: The Anthropological Mixtape eller Comfort Woman, her er mine anmeldelser.

(Flere oversette artister finner du her, herherherherherherherherherherher og her.)

  Les videre

Da Erykah Badu og Maxwell debuterte

En oppfølger til gårsdagens D’Angelo-post: Mine anmeldelser av debutplatene til Erykah Badu og Maxwell i Klassekampen. Bonus: Tony! Toni! Toné! og Adriana Evans.

Pressebildet som forsvant: I 1997 hadde plateselskapet Universal ett – 1 – papirbilde av Erykah Badu. Jeg fikk låne det, mot at jeg dyrt og hellig lovet å levere det tilbake. Men desken i Klassekampen klarte såklart å rote det bort. Slik var det da!

Les videre

Da D’Angelo debuterte

I kveld skal jeg forhåpentligvis på min første D’Angelo-konsert (nei, jeg var ikke på Quart i 2000). I den anledning har jeg spadd opp min Klassekampen-anmeldelse av 1995-debuten Brown Sugar, som jeg den gang karakteriserte som svært lovende – om enn litt kjedelig.

Voodoo er jo mesterverket, men det var Brown Sugar som virkelig satte fart i bølgen av retrosoul, eller neosoul, midt på 90-tallet. For meg var den en «slow grower», som hadde vokst seg langt større da jeg seinere anmeldte debutplatene til Maxwell og Erykah Badu (legger ut de i morra). Les mer om bakgrunnen for amneldelsen over på Jubel.

Fun fact: D’Angelo ble anmeldt sammen med platene til L.V. og Raw Stylus. Hvem husker dem i dag?

Les videre

Amy Winehouse RIP

Lørdag 23. juli ble Amy Winehouse (27) medlem i «that stupid club». Hun etterlot seg bare to studioalbum, men de er flotte. Her er mine anmeldelser.

Les videre

Da Common snublet i ambisjonene

Torsdag 24. mars spiller Common igjen på Rockefeller. Personlig må jeg innrømme at jeg har slitt med å like det rapperen har gjort etter mesterlige Like Water For Chocolate (2000), og for meg begynte nedturen med ellers hyllede Electric Circus. [Edit: Konserten er avlyst.]

Les videre