Et samarbeid mellom bloggseriene «D2 for ti år siden» og «Øyvinds julekalender»: Her er den store saken Mette Karlsvik og undertegnede skreiv om tegneseriemat. Foto av Simon Skreddernes.
Ideene herfra forplantet seg for øvrig videre i ett kapittel i boka Donald-landet.
Jeg har vært med å kåre de beste moderne norske juleheftene, og min personlige favoritt er heftet jeg trakk fram i min aller første sak om «alternative julestreker» i 1997 (som siden er blitt en årlig tradisjon i D2).
Hele lista over de elleve nominerte og de tre vinnerne kan leses i juleheftet Zelda: Hjem til jul, og 1997-saken under er altså fra årene før Pondus og Nemi fikk egne julehefter.
I anledning alt maset om Tommy og Tigern og The Far Side: Får avisseriene noen gang like gode vilkår som for 100 år siden?
Little Nemo in Slumberland
Denne er like aktuell i dag som da jeg skreiv den i 2005: De nye norske juleheftene danker ut de gamle traverne, men flere serieskapere faller for fristelsen av å hvile på sine laurbær. Mer om juleheftenes historie her.
I 1999 kåret The Comics Journal 1900-tallets beste tegneserier – vel og merke bare blant de engelskspråklige.
Juleheftene har sine røtter i norsk nøkternhet og fattigdom. Siden ble de et verktøy i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen i 1905, innledet den første gullalderen for norske tegneserier og ble deretter brukt i målkampen. Er det rart vi fortsatt kjøper dem?
Øyvind Holen 