Søndag 14. januar fyller LL Cool J 50 år.
Han er jo en av de viktigste rapperne i hiphophistorien, men jeg har aldri skrevet om de beste av hans 13 studioalbum.
Her er mine anmeldelser, men lytt til samleren All World mens du leser.
Stikkord: Freeway
Roc-A-Fella-artister som Cam’ron og Beanie Sigel herjer på bloggen, men glem heller ikke debuten til Philaldelphia-duoen Young Gunz.
Gutta er fortsatt med oss: Young Chris slapp mixtapen The Network 4 i forrige måned, mens Neef Buck ga ut albumet Forever Do Me 8 i høst. Og begge gjester – selvsagt – eksmakkerens respektive prosjekter.
Texas-rapperen Paul Wall hadde et travelt 2016, med hele to albumslipp: Soloplata The Houston Oiler og Baby Bash-samarbeidet The Legalizers: Legalize or Die, Vol. 1.
Så hvorfor ikke starte 2017 med å finne fram det klassiske gjennombruddsalbumet The Peoples Champ?
Sjekk også ut D2-saken fra 2007, der Paul Wall stakk av med coveret.
FOTO: SIMON SKREDDERNES
Sommerens gjenhør med P. Diddy & The Bad Boy Family måtte selvfølgelig føre til noen nye runder med Child of the Ghetto, den mesterlige soloplata til G. Dep.
Dessverre var det ikke begynnelsen på noe stort, men på en nedtur som sendte G. Dep i fengsel for overlagt drap. Les gårsdagens post for den historien, her er min opprinnelige anmeldelse av plata.
Bonus: Anmeldelse av Bad Boys II: The Soundtrack.
Chicago-veteranen Twista er her med Dark Horse, som ifølge Wikipedia er hans niende soloalbum. Men han har da gitt ut flere enn det?
Uansett, her er mine anmeldelser av 2004s Kamikaze – da det så ut som om han sto foran et større kommersielt gjennombrudd, og den litt for raske oppfølgeren The Day After.
Jubel.fm forhaster seg ikke, og først midt i januar blei 2013s beste låter og album kåret. Ikke så rart, siden artister som Gucci Mane og Sicko Mobb slapp album så seint som i romjula.
Om redaksjonen rakk å fordøye The State vs Radric Davis II og Super Saiyan Vol. 1 er derimot et åpent spørsmål, siden ingen nådde opp i kåringa. Det gjorde derimot latecomers som Beyoncé og R. Kelly.
Uansett, her er mine personlige lister, samt et mini-intervju med musikkmagasinet Eno i forbindelse med deres årsoppsummering.
2013s beste mixtapes finner du her.
På tross av noen overlappinger var det påfallende uenighet mellom Yoguttene og deres produsenter i Kvamkollektivet om hva som var 2013s beste mixtapes.
Forklaringen er så klart at året som gikk bød på så mange glimrende gratisplater at det nesten er umulig å plukke ut de 20 beste. Så her er min liste med de 30 beste mixtapene – som ikke blei nevnt av verken Yoguttene eller Kvamkollektivet.
Trykk på linken og last ned selv. Listetopperen er kanskje litt juks, da det ikke er noen offisiell mixtape, men en «best of Future»-samling satt sammen av bloggen Passionweiss.com.
Hvor blei det av Just Blaze? Han er i Trondheim.
[Edit: Konserten er utsatt, men ny dato er ikke offentliggjort ennå.]
Freedag 10. mai kan du oppleve selveste Philly Freezer, Freeway, på Sawol, og her er min anmeldelse av solodebuten.
I ettertid ser jeg at jeg var i overkant begeistret for produsenten Just Blaze og for lite begeistret for rapperen Freeway, men karakteren står seg. Uansett, husk at dette var på tiden da Just Blaze og Kanye West satte standard for Roc-A-Fella-sounden.
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Øyvind Holen 