1997 var året DJ Muggs viste at han klarte seg fint (nesten) uten B-Real og Sen Dog i Cypress Hill. Men han klarte vel aldri helt å følge opp?
Stikkord: Fugees
1996 ga oss My Xperience, Virgins forsøk på å gjøre Bounty Killer til internasjonal superstjerne.
Og la oss ikke glemme Cutty Ranks’ Six Millions Way to Die eller Poor Righteous Teachers’ New World Order.
Var det ingen andre enn meg som likte K-os’ debutalbum Exit og oppfølgeren Joyful Rebellion? Nå er kanadieren tilbake med Can’t Fly Without Gravity.
Torsdag 10. juli er det 30 år siden norgespremieren på Beat Street. Filmen var spydspissen i den første norske hiphopbølgen.
Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagbladet 10. juli 2014, i forkant av utgivelsen av boka Hiphop-hoder.
Det var en gang at The Black Eyed Peas var en lovende hiphopgruppe, og will.i.am er fortsatt en strålende produsent med flere fine soloplater bak seg. Men med årets #willpower tipper også solokarrieren over i masepopen.
Gjennombruddet Elephunk (2003) hadde flotte singler som «Let’s Get It Started», «Shut Up» og «Where is the Love», men med Monkey Business (2005) var det ikke noe moro lengre.
Men sjekk ut Behind the Front (1998) og Bridging the Gap (2000), som viser at et annet Black Eyed Peas er mulig. Og ikke glem will.i.ams Must Be 21 (2003).
Lørdag 21. januar spiller Lauryn Hill gjennom hele den klassiske The Miseducation of Lauryn Hill i Oslo Spektrum (ikke at hun har gitt ut så mye mer). Da passer det bra å trekke fram denne 2004-artikkelen fra ermet.
Kategorier
CD-singelens storhetstid
Husker du cd-singelen? Takket være artister som Coolio, Fugees, The Prodigy og… kremt… Bjelleklang ble 1995 og 1996 det store gjennombruddet for formatet. Nå er det bare japanerne og koreanerne som bryr seg, men i 1996 skrev jeg denne saken.
Tirsdag 29. mars spiller Nas igjen i Oslo, denne gang på Sentrum Scene. Her er mine Nas-anmeldelser, og les også denne saken om den underholdende feiden med Jay-Z. Tidenes beste rapbattle?
Da Kanye West debuterte med The College Dropout representerte albumet det endelige bryllupet mellom hiphop og soul, etter at sjangrene hadde beinflørtet i 15 år. Det gjør det til 00-tallets femte beste «urbane» album.
Øyvind Holen 