Jeg har vært med å kåre de beste moderne norske juleheftene, og min personlige favoritt er heftet jeg trakk fram i min aller første sak om «alternative julestreker» i 1997 (som siden er blitt en årlig tradisjon i D2).
Hele lista over de elleve nominerte og de tre vinnerne kan leses i juleheftet Zelda: Hjem til jul, og 1997-saken under er altså fra årene før Pondus og Nemi fikk egne julehefter.
Jeg steila litt da jeg fikk en pressemelding fra Sony om Rory Gallaghers nye samleplate, Kickback City. For hva sto det?
«Et unikt produkt som bringer sammen to verdener, Rory Gallaghers musikk og forfatteren Ian Rankins anerkjente grafiske tegneseriefigur Timothy Truman.»
Close, but no cigar. Med verk som Scout, Wilderness, Jonah Hex og Conan har Truman vist seg fram som en av dagens beste tegneserieskapere innen moderne westerns (ja, er ikke Conan også en western i bunn og grunn?). Her er saken jeg klarte å få på trykk om den biografiske tegneserien Wilderness i VG i 1996.
No Comprendo Press Spessial, dag 2: Jeg skrev denne saken for TEGN i anledning forlagets tiårsjubileum i 2002, før forlaget begynte å flørte med billedkunstnere som Pushwagner, Olaf Gulbransson og Vanessa Baird.
Det startet med to kompiser som digget Elvis Costello, og ble en bemerkelsesverdig norsk tegneseriesuksess.
I dag skal jeg på teater for første gang siden jeg så Christopher Nielsens ypperlige Verdiløse menn. Og ja, det er selvsagt samme manns Hustyrannen som står for tur. I den anledning legger jeg ut min Nielsen-sak fra 2006, skrevet i anledning langfilmen Slipp Jimmy fri.
Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 23: I 2003 kåret jeg tidenes norske tegneserieutgivelser for Larsons gale verden. Dette er de ti beste norske tegneseriene som var å få i vanlig salg den gang. Stripeserier ble ikke tatt med i vurderingen.
Øyvind Holen 