Jeg anbefaler bøker jeg ikke har lest 24

Dette er eneste gang jeg har rost en plateliste fra Thorstein Selvik for å være «frisk», men tolv år senere ser jeg at rosen bygger på en misforståelse. Lista var nemlig rangert etter utgivelsesår. 

Jeg anbefaler bøker jeg ikke har lest 19

Jeg har lest flere av albumene, men ikke alle, så bokserien Legenden om Blueberry er nok en av de aller mest kritikkverdige unnlatelsessyndene du finner i mine bokhyller. Serien gjenutgis nå i myke permer. 

Mer Blueberry her.

To nye fra Norah Jones

Norah Jones slapp nettopp to livelåter fra fjorårets Day Breaks som «Blue Note Spotify Singles».

Det gir meg anledning til å legge ut min eneste Norah-anmeldelse – en lunken kritikk av det vanskelige tredjealbumet.

D2 fyller ti år: Tilbake til 1880-tallet

Min debut som D2-motejournalist: Om cowboymotens comeback:

Macho er tilbake i motebildet. Og cowboyer som Brad Pitt og Russell Crowe leder an.

D2 fredag 16. november, foto: Jørgen Gomnæs

Mr. Lif: Lukten av Armageddon

«Hvor blei det av Mr. Lif?» er kanskje ikke spørsmålet som har holdt deg våken om nettene, men plutselig deiset det inn en gladnyhet i innboksen:

Boston-rapperen har nå skrevet kontrakt med Mello Music Group, og de innleder samarbeidet med å gjenutgi det flotte 2002-albumet I Phantom.

Og her er mitt 2002-intervju med Lif.

Anti-Flag: Smarte punkveteraner

Anti-Flag er her med samleplata A Document of Dissent: 1993-2013, deres første på NOFX-selskapet Fat Wreck Chords siden The Terror State i 2003.

Her er min anmeldelse av sistnevnte.

 

Donald Duck: Disneys gjøkunge runder 80

Da Donald Duck ble «født» 9. juni 1934, var det en unnasluntrende latsabb som kom til verden.

Med årene utviklet han seg til selve symbolet på den hissige, men hjertevarme sliteren som aldri får det helt til.

Mandag 9.juni fyller han 80 år, og det som følger under er en tidlig versjon av ett av kapitlene i boka Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge. Skaff deg den da vel, for eksempel her (hardcover) eller her (e-bok).

Les anmeldelsen til erkedonaldist Geir Hasnes her.

Dixie Chicks i Spektrum

Tirsdag 18. mars kommer trioen Dixie Chicks til Oslo Spektrum. Dagsavisens Geir Rakvaag kalte dem nettopp «Amerikas tøffeste band», og det er bare å si seg enig.

Her er min eneste anmeldelse av bandet, men les mer om 2003-kontroversen rundt Dixie Chicks og daværende president George W. Bush her.

Michael Franti: Sanger fra krigssonene

«Rap og politikk spessial», uke 11: Michael Franti har vært en av de mest politisk engasjerte rapperne siden  han debuterte med The Beatnigs i 1988, og driver fortsatt med «music and politics».

Han ble for alvor kjent med Disposable Heroes of Hiphoprisy i 1992, og har siden holdt flammen i live med bandet Spearhead. Jeg intervjuet ham i 2006, og han slapp nettopp albumet All People.

Og 29. august er det Rapvalg på Blå.

Neil Youngs glemte mesterverk

Neil Young er her igjen, først med selvbiografien Waging Heavy Peace og og senere i oktober med 2012s andre album, Psychedelic Pill. I dag kan du lese intervju med gubben i DN Lørdag, og selv om jeg har vært fan lenge selv, er dette de to eneste Young-anmeldelsene jeg har skrevet.