Denne saken om crack og popkultur var jeg ganske godt fornøyd med, men jeg forsøkte samtidig å gape over veldig mye.
Jeg intervjua sosiologen Sudhir Venkatesh (filmatiseringa av boka Gang Leader for a Day er dessverre fortsatt i Limbo), gangstrapforskeren Eithne Quinn og krimforfatteren Dennis Lehane. Les hele intervjuet med sistnevnte her.
1996-festivalen avsluttes med følgende innrømmelse: Jeg var ikke fan av debuten til Jaÿ-Z (ja, han brukte umlaut over y-en).
Jeg foretrakk lenge 2Pac framfor Biggie og Nas framfor Jay Z, det var vel først med The Blueprint jeg måtte oppgi all motstand.
Reasonable Doubt ble først anmeldt i 1997, jeg kunne ofte vent en god stund for heller å få en anledning til å prøve å trekke noen linjer .Og for en konkurranse det ble da, dere: Life After Death av The Notorious B.I.G. og The Untouchable av Scarface (og Conflicts & Confusion av Crime Boss).
Hvis jeg måtte velge én av disse platene å ta med meg på en øde øy, tror jeg det fortsatt blir Scarface.
Busta Rhymes med solodebuten The Coming, The Pharcyde med underkjente Labcabincalifornia, Geto Boys med sitt første comebackalbum, The Resurrection, Bahamadia med Kollage. Vil strømmen av gode 20-årsjubileumplater aldri ta slutt?
Jubel.fm feirer sin ettårsdag på Jæger i kveld, med uoffisiell norgesrekordforsøk i dj-nerding fra kl. 21 og utover. Jeg stiller selvsagt, og i mellomtiden kan du kose deg med denne Jubel-klassikeren til glede for nye lesere.
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Houston-veteranen Pierre Maddox, alias Born 2wice og B-2, har holdt det gående helt siden 1990 – uten å ha vært i nærheten av noe gjennombrudd. Han har ikke en gang en Wikipedia-artikkel. Jeg oppdaget ham først med 2004s Gangster Pimp.
Cee-Lo Green er aktuell med låta «Fuck You» og albumet The Lady Killer. Sjekk for all del ut fortida hans i dirty south-pionerene Goodie Mob, hans to første soloplater og Gnarls Barkley – samarbeidet med produsenten DangerMouse.
Cee-Lo til venstre.
Har du hørt om hiphopprodusentene Rick Rock og Mr. Lee? Du har garantert hørt musikken deres. Bloggen Southern Hospitality har satt sammen to strøkne mixtapes, som anbefales på det varmeste.
OutKast er en av tidenes viktigste hiphopgrupper, og fortjener såvisst en plass i leksikon. Her er teksten jeg skrev til Jon Vidar Bergans Store rock- og popleksikon (Kunnskapsforlaget 2006).
Ringvirkningene etter T.I.s Trap Muzik er fortsatt synlige. Ikke bare etablerte Atlanta-rapperen seg som en seriøs utfordrer til tittelen Kongen av sør, sjangeren trap-rap dominerer fortsatt hiphop sju år etter. Det gir Trap Muzik en plass blant 00-tallets beste «urbane» album.
Øyvind Holen 