Jeg siterer Ghostface Killah og tipser om et knippe filmer, tv-serier og dokumentarer om 11. september 2001 i Dagens Næringsliv i dag.
Les saken på papir, eller utvidet versjon på nett.
Mer om hiphop og 11. september her.
Stikkord: Ghostface Killah
Alle disse godplatene kom ut i 1996: DJ Shadows Endtroducing …, Ghostface Killahs Ironman, Jeru the Damajas Wrath of the Math og M.O.P.s Firing Squad.
Jeg anmeldte alle i samme slengen i Klassekampen, på et tidspunkt hvor jeg nok var nysgjerrig på å høre mer av RZA og DJ Premier uten rappere.
Og i lengden var det Ghostface som vant duellen. Hørte nok også mer på M.O.P. enn DJ Shadow når sant skal sies.
Rappere gir seg aldri.
Papoose var det heiteste navnet i New York i noen måneder i 2005, men på tross av en millionkontrakt med Jive kom ikke debutalbumet The Nacirema Dream ut før i 2013.
Nylig slapp han andrealbumet You Can’t Stop Destiny i stillhet, jeg skreiv denne anmeldelsen da spenningen fortsatt var på topp.
Selveste Wu-Tang Clan er booket til festivalen Vannspeilet i Orkanger, meldte Byavisa, og jeg babler i vei til avisa. Men vent litt, det viser seg at det ikke er hele Wu-Tang Clan – men konseptet Wu Legends.
Det er riktignok snakk om den beste halvparten, Raekwon, Ghostface Killah, GZA/Genius og Method Man, så dette er ingen booking man skal kimse av. Men selve navet i Wu-hjulet, The RZA, glimrer med sitt fravær. Er det fortsatt konflikt mellom mesterhjernen og hans skarpeste disipler?
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Raekwon brukte 14 år på den vellykkede oppfølgeren til Only Built 4 Cuban Linx... Det tok GZA/Genius bare sju år å følge opp Liquid Swords, men resultatet ble ikke like vellykka. Her er mine anmeldelser av ener’n og toer’n.
Ghostface Killah, for en mann! The Big Doe Rehab og More Fish ble de eneste soloskivene som ikke kom seg inn på Jubels Topp 24-liste, og i tillegg spiller han en viktig rolle på flere andre Wu-Tang-skiver. Her er spinoffkåringa Ghostface Killahs åtte beste plater, parret med mine terningkast 5-anmeldelser.
Året var 1997, Wu-Tang Forever gikk rett inn på sjetteplass på VG-lista og et fulltallig Wu-Tang Clan skulle spille på Kalvøya. Da rydda Klassekampen to sider til denne saken.
Jeg var selv på plass på Roskilde for å se gjengen, men etter konserten på Hultsfredfestivalen ble både Roskilde- og Kalvøyakonserten avlyst. Jeg har sett Raekwon, Ghostface og GZA/Genius live, men aldri klanen samlet [Edit: Jeg så dem på Primavera-festivalen i 2013, men uten Method Man, Raekwon og Cappadonna].
Iron Flag karret seg inn på 18. plass på Jubel.fms topp 24-liste over tidenes Wu-Tang-relaterte anmeldelser. Her er min anmeldelse av den, samt noe annet wusk og wask.
I anledning Wu-lekalenderen til Jubel.fm: Er dette alt du trenger å vite om Wu-Tang Clan? På ingen måte. Men det er i alle fall en begynnelsen. Teksten er opprinnelig skrevet til Jon Vidar Bergans Store norske pop- og rockleksikon (2006).
Øyvind Holen 