1996-festivalen: DJ Shadow – Entroducing …

Alle disse godplatene kom ut i 1996: DJ Shadows Endtroducing …, Ghostface Killahs Ironman, Jeru the Damajas Wrath of the Math og M.O.P.s Firing Squad.

Jeg anmeldte alle i samme slengen i Klassekampen, på et tidspunkt hvor jeg nok var nysgjerrig på å høre mer av RZA og DJ Premier uten rappere.

Og i lengden var det Ghostface som vant duellen. Hørte nok også mer på M.O.P. enn DJ Shadow når sant skal sies.

Les videre

Papoose: Evig sulten

Rappere gir seg aldri.

Papoose var det heiteste navnet i New York i noen måneder i 2005, men på tross av en millionkontrakt med Jive kom ikke debutalbumet The Nacirema Dream ut før i 2013.

Nylig slapp han andrealbumet You Can’t Stop Destiny i stillhet, jeg skreiv denne anmeldelsen da spenningen fortsatt var på topp.

Les videre

Wu-Tang Clan vs Wu Legends

Selveste Wu-Tang Clan er booket til festivalen Vannspeilet i Orkanger, meldte Byavisa, og jeg babler i vei til avisa. Men vent litt, det viser seg at det ikke er hele Wu-Tang Clan – men konseptet Wu Legends.

Det er riktignok snakk om den beste halvparten, Raekwon, Ghostface Killah, GZA/Genius og Method Man, så dette er ingen booking man skal kimse av. Men selve navet i Wu-hjulet, The RZA, glimrer med sitt fravær. Er det fortsatt konflikt mellom mesterhjernen og hans skarpeste disipler?

Les videre

Soundtracks, dag 4: For en neve hiphop-soundtracks

Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?

Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.

Les videre

GZAs to sverd

Raekwon brukte 14 år på den vellykkede oppfølgeren til Only Built 4 Cuban Linx... Det tok GZA/Genius bare sju år å følge opp Liquid Swords, men resultatet ble ikke like vellykka. Her er mine anmeldelser av ener’n og toer’n.

Les videre

Ghostface Killah Topp 8

Ghostface Killah, for en mann! The Big Doe Rehab og More Fish ble de eneste soloskivene som ikke kom seg inn på Jubels Topp 24-liste, og i tillegg spiller han en viktig rolle på flere andre Wu-Tang-skiver. Her er spinoffkåringa Ghostface Killahs åtte beste plater, parret med mine terningkast 5-anmeldelser.

Les videre

Wu-Tang Clan: Stjeler fra kulturens søppelbøtte

Året var 1997, Wu-Tang Forever gikk rett inn på sjetteplass på VG-lista og et fulltallig Wu-Tang Clan skulle spille på Kalvøya. Da rydda Klassekampen to sider til denne saken.

Jeg var selv på plass på Roskilde for å se gjengen, men etter konserten på Hultsfredfestivalen ble både Roskilde- og Kalvøyakonserten avlyst. Jeg har sett Raekwon, Ghostface og GZA/Genius live, men aldri klanen samlet [Edit: Jeg så dem på Primavera-festivalen i 2013, men uten Method Man, Raekwon og Cappadonna].

Les videre