D2 for ti år siden: En coversak

Saken «En coversak»  – om norske plateomslag – ble skandaløst nok ikke en coversak i D2.

Jeg har tidligere lagt den ut på bloggen i en «director’s cut»-utgave, her er versjonen som var på trykk.

Musikkeksport anno 2002: This is Norway

«Et lite stykke Norge» oppsummerte jeg i anmeldelsen av den eksportrelaterte samleren This is Norway i 2002. Med vekt på lite.

Hvor blei det av Cadillac?

Mens vi er inne på artister som er «missing in action»: Husker du Per Borten og hans Cadillac?

Svaret er for øvrig enkelt: Cadillac ble nedlagt etter tredjealbumet Magnetic City (2004), men Borten fortsatte med New Violators, Moving Oos og Spidergawd.

Dette Cadillac-intervjuet blei gjort på Hultsfredfestivalen i 2002.

Gåte: Fra diktatur til demokrati (til diktatur igjen?)

Gåte er tilbake: Fredag 6. oktober kommer «Stolt solvår», deres første nye sang på tolv år – etterfulgt av ep-en Attersyn i november og album i april. Og fredag 16. februar spiller de på Rockefeller.

I 2017 er Gåte en trio, bestående av søsknene Gunnhild og Sveinung Sundli og gitarist Magnus Børmark – utfylt med Jon Even Schärer (trommer) og Mats Paulsen (bass) på konserter.

Jeg trodde ikke jeg hadde skrevet stort om gruppa, men en sjekk i arkivene viser at jeg intervju gruppa i 2004 – noe jeg helt hadde glemt.

Quart-mimring 4: Da fjortisene i Krace debuterte

Kristiansand 4. juli 2002: Krace jages av engelsk platebransje, skal spille på Ullevaal stadion og takket nei til å varme opp for Gluecifer og Briskeby. Ikke dårlig for tre 14-åringer.

Krace’ første og siste album: Bassist Alex Hoff, gitarist Fredrik Ryberg og trommeslager John Birkeland Hansen.

Samla for Scandinavian Rawk

Dagens debatt: Funket «Scandinavian Rawk» best på samleplate? Her er i alle fall et knippe samlere, pluss album fra Division of Laura Lee, Captain Murphy og The Flaming Sideburns.

Savner du Turboneger ligger de her, her, her og her. Mer Gluecifer her og her.

Og ville de sluppet unna med dette coveret i dag?

Da Hellride håpet på opprykk

Scandinavian Rawk-uka, dag 2: Si hva du vil om musikken, men fantes det noe norsk band som var mer rock’n’roll enn Hellride i 1990- og 2000-åra?

Dette intervjuet er fra 2000.

Gluecifer-katalogen

Gluecifer ser ut til å holde seg i den stadig mer eksklusive klubben «band som aldri kommer til å gjenforenes, selv om de kan» (andre medlemmer er ABBA, The Smiths og Hüsker Dü), men nå er Glue-katalogen gjenutgitt på Konkurs Productions, selskapet til gitarist Arne «Captain Poon» Skagen.

Så da blir det «Scandinavian Rawk»-uke på bloggen. Savner du Turboneger ligger de alt ute her, her, her og her. Mer Gluecifer her.

En coversak: Historien bak omslaget

Der bokbransjen jevnlig bytter ut omslagene på sine produkter er platecoveret hellig.

I anledning utstillinga Plateomslag. Vinylens comeback på Kunstindustrimuseet (ja, jeg irriterer meg også over den kunstige vinylkoblinga) passer det bra å børste støv av min sak om norske plateomslag, skrevet i forbindelse med utgivelsen av boka Norske plateomslag i 2008.

Les den på DN.no med flere illustrasjoner, eller versjonen med langt mer tekst (og gode historier) under.

Mer om plateomslag her og her.

Ikke-legendarisk konsert 3: Gluecifer på Rockefeller 2004

Hva var den beste Gluecifer-konserten? Umulig spørsmål, men når skal Biff Malibu gjenforene bandet? Skal Penthouse Playboys få beholde jula aleine?

Her er min anmeldelse av julekonserten i 2004.