1997-festivalen: Stefan Sundström

I 1996 hadde jeg den glede å booke Stefan Sundström til Veka, studentuka ved Høgskulen i Volda, etter at han hadde imponert stort med 95-albumet Nästan som reklam.

Det ble nok en småtraumatisk tur for svensken, grunnet kombinasjonen flyskrekk og en forblåst januar-flytur med Widerøe.

Uansett, oppfølgeren Babyland fra 1997 var minst like flott.

Fun fact: Sundström er også medlem i det norske bandet Likholmen, sjekk ut EP-en Blindskär her.

Les videre

Den nygamle indierocken

Fredag 29. januar vender Bloc Party tilbake med femtealbumet Hymns, deres første siden 2012.

Da passer det å børste støv av denne saken om indierock-renessansen i 2005, med Bloc Party, Franz Ferdinand, The Postal Service, Bright Eyes og Arcade Fire i spissen.


Bloc Party anno 2016.

Les videre

Ikke-legendarisk konsert 4: WE på Blå i 2004

WE, hvor ble det av dere i alt mylderet?

Her er min anmeldelse fra Blå 3. oktober 2004.

Les videre

Martin Hagfors, Motorpsycho og andre norske cowboyer

«Martin Hagfors i Home Groan er en av Norges beste og minst kjente låtskrivere», skrev jeg i denne 2003-saken.  Det har heldigvis endra seg, og lørdag 11. august kan du se Hagfors på Øyafestivalen. Sjekk også ut min Martin Hagfors-spessial for mer.

Les videre

Mine siste anmeldelser 1: The Sadies

1. oktober 2007 ble jeg førtidspensjonert som plateanmelder da jeg fikk fast jobb i D2. Før jeg skiftet beite, hamret jeg ut Bergens Tidende-anmeldelser av noen oktoberplater. Men de kom aldri på trykk. Før nå. Først ut: americana-canadierne i The Sadies.

Les videre

En liten hyllest til Evan Dando

Med It’s A Shame About Ray og Come On Feel The Lemonheads ble Evan Dando grungegenerasjonens supersmukkas og svar på Gram Parsons i samme person. De to albumene er essensielle, men solodebuten var ikke like spennende.

Les videre