Hvil i fred, Chris Cornell

Chris Cornell døde onsdag 17. mai, bare 52 år gammel.

Vokalisten fra Soundgarden, Temple of the Dog og Audioslave meldte seg på den altfor lange lista med Seattle-musikere fra grungegenerasjonen som dør for tidlig.

SOUNDGARDEN

The Posies-intervju på Hultsfred 1995

Hvor mange ganger har The Posies spilt i Oslo? Jeg så dem på Sentrum i 1993, på Rockefeller under Øyanatt i 2005 og på John Dee i 2010, samt Ken Stringfellow solo på So What! i 1999.

Dessuten spilte de på So What! i 1996 og 2000, på John Dee i 1998 og 2008, på Betong i 2005, på Mono i 2007. Mulig jeg var på noen av dem også. Stringfellow har vel også spilt med norske Briskeby, Beezewax og The Disciplines, så her snakker vi norgesvenn.

Og onsdag 13. april vender Seattle-bandet tilbake til Rockefeller.

Og dessuten fikk jeg med meg en aldeles fantastisk konsert på Hultsfred i 1995, i forbindelse med det undervurderte Amazing Disgrace-albumet. Dette var også min første sommer som musikkjournalist, året jeg intervjua The Roots på Headon, Guru på Moldejazz og altså The Posies, The Cardigans og Paul Oakenfold på Hultsfred.

Mudhoney og Dawn Richard i Eno nr. 11

Tror du ikke jeg har skrevet to saker i Eno nr. 11, som er i butikkene torsdag 14. februar?

Jeg har intervjua r&b-stjerneskuddet Dawn Richard over fire sider, og i tillegg har jeg skrevet åtte sider om kanskje det definitive grungebandet, nemlig Mudhoney (Melvins er nærmeste konkurrent).

Men frontmann Mark Arm, han som satte ordet «grunge» ned på papiret om sitt eget band allerede i 1981, er ikke komfortabel med verken begrepet eller sjangeren.

– Jeg bryr meg ikke om hva folk synes om grunge, det betyr null og niks for meg. Det var punkrock som endret livet mitt. Grunge handlet mest om markedsføring, sier han i intervjuet, der også produsent Jack Endino er intervjua om sitt arbeid med Mudhoney og forgjengeren Green River.

Sjekk også ut forrige nummer av Eno.

Punk-kunstneren Art Chantry

For 20 år siden tok Seattle punkrock til toppen av hitlistene. Omstridte Art Chantry sto for plateomslagene og plakatene.

Okej og hårdrocken

Husker du den svenske musikkblekka Okej? Uansett om svaret er ja eller nei, du må se den flotte svenske dokumentaren «K special: Okej – 80-talets största poptidning» på SVT2 kl. 2340 i kveld.

Mens du venter, kan du kose deg med director’s cut-versjonen av mitt intervju med Okej-veteran Anders Tengner, som i fjor ga ut boka Access All Areas – om sin mangeårige karriere som metaljournalist.

Melvins: Seige kulthelter

Tirsdag 18. oktober spiller Seattle-bandet Melvins en forlengst utsolgt konsert på Blå. Her er mine eneste anmeldelser av grungepionerene.

Øyvinds julekalender, luke 16: Peter Bagge

Peter Bagge lager serier om unge, hvite og rike amerikanere som ikke takler tilværelsen – selv om de er på toppen av næringskjeden.

Fra grunge til stonerrock

Hva er egentlig stonerrock? – For meg er stonerrock et salgstriks, ingen sjanger. Det erstattet grunge som samlebetegnelse for tung rock da grunge ble et skjellsord, mener Josh Homme fra Queens of the Stone Age, Kyuss og Them Crooked Vultures.

En liten hyllest til Buffalo Tom

Buffalo Tom dukket opp som lillebroren til Dinosaur Jr., og hadde fortjent et større gjennombrudd med Let Me Come Over (1992). Bra saker, men jeg fikk dessverre bare anmeldt deres lunkne comebackalbum fra 2007.

En liten hyllest til Evan Dando

Med It’s A Shame About Ray og Come On Feel The Lemonheads ble Evan Dando grungegenerasjonens supersmukkas og svar på Gram Parsons i samme person. De to albumene er essensielle, men solodebuten var ikke like spennende.