Som kulturredaktør i Ny Tid 2006-07 ønsket jeg å kombinere grundige anmeldelser med kjappe tips, sistnevnte i form av tre faste spalter der det ukentlig ble anbefalt henholdsvis tre filmer, plater og bøker.
Men der det gikk an å få både sett filmer og hørt på plater, var det umulig å få lest tre bøker i uka, så boktipsene var mer basert på nysgjerrighet.
Her er tre eksempler, og jeg har jo fortsatt lyst til å lese dem (diktsamlinga rakk jeg å lese da).
For 20 år siden var det verdenspremiere på Quentin Tarantinos Pulp Fiction på Cannes-festivalen, og siden har ikke filmbransjen vært helt den samme.
Samtidig tok jeg et lite skritt for menneskeheten, men et stort skritt for min egen journalistkarriere da jeg solgte inn denne frilanssaken om det litterære fenomenet «pulp fiction» til Arbeiderbladet (nå Dagsavisen).
Jeg ble til og med kalt inn på intervju som sommervikar i avisa (men fikk ikke jobben). Det hører også med til historien at desken kuttet punchlinen i innledningen (at forfatterne ble betalt pr. ord), og dessuten la inn en feilaktig parentes om at H.P. Lovecraft var hjernen bak scientologikirken (det er L. Ron Hubbard). Så dette var også mitt første møte med Deskmonsteret.
Og flere år seinere skulle jeg få intervjue Tarantino, det hadde jeg ikke drømt om den gang.
Øyvind Holen 