Benümb: Brutal töddelrock

Sannelig ble det Relapse Records-uke på bloggen. I dag: Det andre – og siste – albumet til Oakland-bandet Benümb.

Les videre

Advertisements

Punkhistorie med JR Ewing

Jeg tror jeg skimta dem i noen sekunder i Punkz, men ærlig talt: Oslobandet JR Ewing spilte en langt viktigere rolle i norsk punkhistorie enn dokumentaren ga dem.

Her er mitt lille bidrag. 2002-intervju med JR Ewing finner du her.

Les videre

Gamle helter: Bob Mould og Black Francis

Onsdag 8. august kommer Bob Mould til Øyafestivalen for å spille gjennom Sugar-debuten Copper Blue (årets album i NME 1992). Jeg var så heldig å få se Sugar på Roskilde ’93, rett etter slippet av det fabelaktige minialbumet Beaster. Men tenk om han kunne spilt en konsert med høydepunkter fra solokarrieren, Hüsker Dü og Sugar! Da hadde jeg kjøpt billett.

Uansett: Denne saken om Mould og den yngre tvillingsjelen Frank Black (Francis) skrev jeg i 2005.


BOB MOULD

Les videre

My interview with Barrett Martin of the Screaming Trees

When I visited Seattle this summer, for the purpose of writing a 20th anniversary story on grunge for Dagens Næringsliv, I bumped into Screaming Trees drummer Barrett Martin.

He was just about to release the Screaming Trees swan song Last Word on his own label, and here’s my interview in full.

PHOTO COURTESY OF JAMES REXROAD. Visit his web page.

Les videre

Foo så bra

Fredag 8. april slipper Foo Fighters sitt sjuende album, Wasting Light, og 24. juni spiller bandet i Telenor Arena. Jeg har bare anmeldt One By One, og da var jeg sveiseblind etter tre glimrende Foo-konserter på rappen. Her er den i overkant begeistrede anmeldelsen.

Les videre

Rufsepop med Beezewax

Kenneth Ishak & The Freedom Machines gjorde en fin figur som oppvarming for The Posies tidligere i høst, og fredag 10. desember spiller bandet på John Dee. Jeg var ikke like begeistra over Ishaks band Beezewax i 1999.

Les videre

Dirty: Sonisk høydepunkt

Grunge eller ikke grunge, det er spørsmålet. Uansett, konserten med Sonic Youth og Pavement på Alaska i 1992 står igjen som kanskje det aller største øyeblikket i min grungeperiode. Min 2003-anmeldelse av deluxeutgaven av Dirty kan være preget av dette.

Les videre