Jeg skriver om ti nye tegneserier i Dagens Næringsliv i dag: Oppfinneren 1, Miranda 11, Ragnarok 2, Nu klinger igjennom bartebyen, Kjære sorgenfri 2, Jeg husker ikke … Historier om demens, Naken, Tedrageforbundet, Clue 2 og Peder og Pi 3.
Det var bare plass til fem av dem på papir, hele saken finner du på nett.
Finnes det noen norske tegneserieskapere som har bidratt mer til å lære opp yngre generasjoner enn Tore Strand Olsen?
Nå er han ute med læreboka Tegn serier!, og i den anledning har jeg samla mine anmeldelser.
Sjekk også ut mitt store 2002-intervju, samt intervjuer i anledning tegneserieromanen Blått blod (2003) og et intervju om vårt samarbeid, Tegneserienes historie (2015).
Og tirsdag 20. juni er det kurs.
Fra fredag 16. til og med søndag 18. september er det tid for 21. utgave av den årlige tegneseriefestivalen Raptus i Bergen.
Jeg benytter anledninga til å mimre om mitt personlige høydepunkt, Raptus i 2002. Har noen norsk tegneseriefestival siden kunnet skilte med en like god og brei gjesteliste?
Jeg trodde tradisjonen med å anbefale alternative julehefter var noe jeg bare har drevet med i D2, men sannelig gjorde jeg det ikke i Bergens Tidende også – i 2003.
Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt Tegneserienes historie, som jeg har laget sammen med Tore Strand Olsen. Bla i den her.
Har det noensinne vært flere aktive kvinnelige tegneserieskapere i Norge?
Jeg laget denne oversikten til D2s sak om den svenske tegneserierevolusjonen, men siden noen navn falt ut og andre er kommet til, passer det bra med en oppdatert og utvidet versjon på bloggen.
De kvinnelige norske serieskaperne har så langt ikke hatt samme gjennomslagskraft som sine svenske kollegaer, men det skjer ting også her hjemme. Da Dagbladet arrangerte sin første tegneseriekonkurranse i 1997 var det fem prosent kvinnelige serieskapere blant deltagerne, i 2009 var det 40 prosent.
Jeg steila litt da jeg fikk en pressemelding fra Sony om Rory Gallaghers nye samleplate, Kickback City. For hva sto det?
«Et unikt produkt som bringer sammen to verdener, Rory Gallaghers musikk og forfatteren Ian Rankins anerkjente grafiske tegneseriefigur Timothy Truman.»
Close, but no cigar. Med verk som Scout, Wilderness, Jonah Hex og Conan har Truman vist seg fram som en av dagens beste tegneserieskapere innen moderne westerns (ja, er ikke Conan også en western i bunn og grunn?). Her er saken jeg klarte å få på trykk om den biografiske tegneserien Wilderness i VG i 1996.
Svenske Optimal Press har røket på en lei baksmell og måtte invitere til sjokksalg for å redde økonomien – og forlaget. Dessverre hadde ikke forlegger Ingemar Bengtsson kapasitet til å ta i mot norske bestillinger (portoutgiftene fører til at vinninga går opp i spinninga), så kjøp heller seriene til fullpris via Capris.no hvis du vil hjelpe.
Katalogen anbefales på det varmeste, for Optimal er ett av de viktigste nordiske tegneserieforlagene. Mer om forlagets serieskapere her.
Serieskaperuke, dag 5: Ingen tegner enorme maskiner, groteske våpen og knallharde voldsscener som Geir Moen. I år er han og Øystein Runde aktuell med andre bok om De fire store. Dette monsterintervjuet stammer fra 2001.
No Comprendo Press Spessial, dag 2: Jeg skrev denne saken for TEGN i anledning forlagets tiårsjubileum i 2002, før forlaget begynte å flørte med billedkunstnere som Pushwagner, Olaf Gulbransson og Vanessa Baird.
Det startet med to kompiser som digget Elvis Costello, og ble en bemerkelsesverdig norsk tegneseriesuksess.
